Inger Nina Farstad

• G. Jaroy, Emilie; Risa, Gabriel T.; Farstad, Inger Nina; Emblem, Ragnhild & Ougland, Rune (2024). A recall-optimised machine learning framework for small data improves risk stratification for Hirschsprung's disease. Informatics in Medicine Unlocked (IMU). 48. doi: 10.1016/j.imu.2024.101530.
• Strahm, Noemi; Didriksen, Henriette; Fretheim, Håvard Halland; Molberg, Øyvind; Midtvedt, Øyvind & Farstad, Inger Nina [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2023). Effects of faecal microbiota transplantation on the small intestinal mucosa in systemic sclerosis. Rheumatology. ISSN 1462-0324. 62(8), s. 2918–2929. doi: 10.1093/rheumatology/kead014. Fulltekst i vitenarkiv
• Nyakas, Marta Sølvi; Fleten, Karianne Giller; Haugen, Mads Haugland; Engedal, Nikolai; Sveen, Christina & Farstad, Inger Nina [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2022). AXL inhibition improves BRAF-targeted treatment in melanoma. Scientific Reports. ISSN 2045-2322. 12:5076(1), s. 1–16. doi: 10.1038/s41598-022-09078-z. Fulltekst i vitenarkiv
• Skrede, Ole-Johan; De Raedt, Sepp; Kleppe, Andreas; Hveem, Tarjei Sveinsgjerd; Liestøl, Knut & Maddison, John [Vis alle 20 forfattere av denne artikkelen] (2020). Deep learning for prediction of colorectal cancer outcome: a discovery and validation study. The Lancet. ISSN 0140-6736. 395:10221, s. 350–360. doi: 10.1016/S0140-6736(19)32998-8. Fulltekst i vitenarkiv
• Flem-Karlsen, Karine; Nyakas, Marta Sølvi; Farstad, Inger Nina; McFadden, Erin; Vernhoff, Patrik & Jacobsen, Kari Dolven [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2020). Soluble AXL as a marker of disease progression and survival in melanoma. PLOS ONE. ISSN 1932-6203. 15:e0227187(1), s. 1–17. doi: 10.1371/journal.pone.0227187. Fulltekst i vitenarkiv
• Flørenes, Vivi Ann; Flem-Karlsen, Karine; McFadden, Erin; Bergheim, Inger Riise; Nygaard, Vigdis & Nygård, Vegard Mokleiv [Vis alle 17 forfattere av denne artikkelen] (2019). A Three-dimensional Ex Vivo Viability Assay Reveals a Strong Correlation Between Response to Targeted Inhibitors and Mutation Status in Melanoma Lymph Node Metastases. Translational Oncology. ISSN 1944-7124. 12(7), s. 951–958. doi: 10.1016/j.tranon.2019.04.001. Fulltekst i vitenarkiv
• Bentdal, Øystein H.; Foss, Aksel; Østensen, Anniken Bjørnstad; Lundin, Knut E A; Farstad, Inger Nina & Line, Pål Dag (2012). Tarm- og flerorgantransplantasjon ved kronisk tarmsvikt. Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. 132, s. 650–654. doi: 10.4045/tidsskr.11.0817.
• Rehman, Yasser; Bjørnland, Kristin; Stensrud, Kjetil Juul; Farstad, Inger Nina & Emblem, Ragnhild (2009). Low incidence of enterocolitis and colonic mucosal inflammation in Norwegian patients with Hirschsprung's disease. Pediatric Surgery International. ISSN 0179-0358. 25(2), s. 133–138. doi: 10.1007/s00383-008-2300-z.
• Olaussen, Richard W; Karlsson, Malin; Lundin, KEA; Jahnsen, J; Brandtzæg, Per & Farstad, Inger Nina (2007). Reduced chemokine receptor 9 on intraepithelial lymphocytes in celiac disease suggests persistent epithelial activation. Gastroenterology. ISSN 0016-5085. 132, s. 2371–2382. doi: 10.1053/j.gastro.2007.04.023.
• Johansen, Finn Eirik; Bækkevold, Espen Sønderaal; Carlsen, Hege Synnøve; Farstad, Inger Nina; Soler, Dulce & Brandtzæg, Per (2005). Regional induction of adhesion molecules and chemokine receptors explains disparate homing of human B cells to systemic and mucosal effector sites: dispersion from tonsils. Blood. ISSN 0006-4971. 106, s. 593–600.

Se alle arbeider i Cristin

• Pettersen, Henrik P Sahlin; Farstad, Inger Nina; Leh, Sabine & Rosness, Tor Atle (2021). Patologi, persontilpasset medisin – og KI-forventningene. Dagens medisin. ISSN 1501-4290. Vis sammendrag

  Det er behov for å kartlegge algoritmers potensial og begrensninger – slik at de trygt kan tas i bruk i rutinediagnostikken på et nasjonalt nivå. https://www.dagensmedisin.no/artikler/2022/01/31/patologi-persontilpasset-medisin--og-forventningene-til-ki/

• Westgaard, Arne; Tafjord, Svetlana; Farstad, Inger Nina; Cvancarova, Milada; Eide, Tor Jacob & Mathisen, Øystein [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2007). Histologisk type er en uavhengig prognostisk faktor etter pankreatikoduodenektomi for periampullært adenokarsinom.
• Westgaard, Arne; Tafjord, Svetlana; Farstad, Inger Nina; Eide, Tor Jacob; Mathisen, Øystein & Clausen, Ole Petter Fraas [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2006). Whipple-operasjon for adenokarsinom, Rikshospitalet 1998-2004: Retroperitoneale reseksjonsflate og histologisk type.
• Westgaard, Arne; Tafjord, Svetlana; Farstad, Inger Nina; Cvancarova, Milada; Eide, Tor Jacob & Mathisen, Øystein [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2006). Histologisk type er en uavhengig prognostisk faktor etter pankreatikoduodenektomi for adenokarsinom i pancreashodet. Vis sammendrag

  BAKGRUNN: Adenokarsinomer i pancreashodet operert ved pankreatikoduodenektomi a.m. Whipple kan utgå fra duktalt pancreasvev, ampulla Vateri, intrapankreatiske del av ductus choledochus eller duodenalt epitel. Utgangspunktet har betydning for prognosen, men kan være vanskelig å fastslå nøyaktig. Svulster utgått fra ampullen deles inn etter differensieringsretning i intestinal eller pankreatobiliær histologisk type, men vi har tidligere vist at også svulster i pancreashodet med annet utgangspunkt enn ampullen kan klassifiseres på denne måten. Vi har nå sett nærmere på om histologisk type er en uavhengig prognostisk faktor for svulster i pancreashodet, vurdert etter en systematisk protokoll for beskjæring og histopatologisk vurdering av whippleresektater. PASIENTER OG METODE: Fra 1998 har Avdeling for patologi ved Rikshospitalet hatt en standardisert, systematisk protokoll for histopatologisk undersøkelse av whippleresektater. I perioden 1998–2004 ble det på Kirurgisk avdeling utført 114 makroskopisk tumorfrie whipplereseksjoner for primært adenokarsinom, hvorav 41 svulster utgikk fra ampulla Vateri. Vi har klassifisert alle disse 114 svulstene som enten intestinale eller pankreatobiliære. Vi har deretter gjort overlevelsesanalyse etter Kaplan-Meier-metoden, samt univariat og multippel Cox-analyse, for å estimere betydningen av histologisk type og øvrige histopatologiske faktorer for overlevelse. RESULTATER: For alle whipplereseksjoner sett under ett (n=114) fordelte histologisk type seg på 67 pankreatobiliære og 47 intestinale, med henholdsvis 16,4 % og 52,8 % femårs aktuarisk overlevelse (p<0,001). Ampullesvulstene (n=41) bestod av 13 pankreatobiliære og 28 intestinale, med henholdsvis 23,1 % og 60,5 % femårs aktuarisk overlevelse (p=0,013). Multippel analyse viste at følgende faktorer har uavhengig betydning for overlevelse ved adenokarsinom i pancreashodet (n=114): lymfeknutestatus (p=0,002), karinfiltrasjon (p=0,033), diameter (p=0,015), samt histologisk type (p<0,001). For undergruppen ampullære svulster (n=41) kommer histologisk type (p=0,009), lymfeknutestatus (p<0,001) og tumordiameter (p=0,004) ut som uavhengige faktorer for overlevelse, mens karinfiltrasjon ikke lenger oppnår statistisk signifikans. KONKLUSJON: Adenokarsinomer i pancreashodet kan uavhengig av anatomisk utgangspunkt inndeles i ”intestinal” og ”pankreatobiliær” type. Histologisk type er en uavhengig prognostisk faktor etter whippleoperasjon for adenokarsinom i caput pancreatis.

• Tafjord, Svetlana; Westgaard, Arne; Farstad, Inger Nina; Eide, Tor Jacob; Mathisen, Øystein & Clausen, Ole Petter Fraas [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2006). Retroperitoneale reseksjonsrand er en uavhengig prognostisk faktor ved pankreatikoduodenektomi for periampullært adenokarsinom. Vis sammendrag

  BAKGRUNN Pasienter antatt kurativt operert for adenokarsinom i pancreashodet får ofte residiv. En årsak til dette kan være ikke-erkjent tumorinfiltrasjon i retroperitoneale reseksjonsflate. Vi har benyttet en protokoll med særlig henblikk på snittuttak fra denne reseksjonsflaten og undersøkt histopatologiske faktorers betydning for overlevelse etter pankreatikoduodenektomi a.m. Whipple. PASIENTER OG METODE Fra 1998 er alle whipplereseksjoner utført på Kirurgisk avdeling Rikshospitalet blitt undersøkt på Avdeling for patologi Rikshospitalet etter en standardisert systematisk protokoll for snittuttak og mikroskopisk undersøkelse, spesielt med henblikk på retroperitoneale reseksjonsflate. Vi har revurdert hele vårt materiale i perioden 1998–2004 (n=161) og registrert histopatologiske data for pasienter som er makroskopisk tumorfritt operert (R0/R1) for primære duktale adenokarsinomer i pancreashodet (n=114). Dette inkluderer svulster utgått fra pancreas (n=40), ampulla Vateri (n=41), intrapankreatiske del av ductus choledochus (n=17) og peri-ampullære duodenum (n=16). RESULTATER Førti av 114 (35 %) reseksjoner hadde mikroskopisk infiltrasjon i en eller flere av reseksjonsrendene (R1-reseksjoner), hvorav 32 (32/40) hadde infiltrasjon i retroperitoneale reseksjonsrand. Både univariat og multifaktor analyse viste at tumorinfiltrasjon i bakre reseksjonsrand hadde signifikant betydning for overlevelse etter Whipples operasjon for periampullære adenokarsinomer. KONKLUSJON Systematisk undersøkelse av Whippleresektatet med særlig henblikk på retroperitoneale reseksjonsflate er essensielt for å identifisere kurative reseksjoner og for å oppnå pålitelige histopatologiske prognostiske data ved pankreatikoduodenektomi for periampullært adenokarsinom. Tumorinfiltrasjon i bakre reseksjonsrand er uavhengig prognostisk faktor etter Whipples operasjon for periampullære adenokarsinomer.

• Westgaard, Arne; Tafjord, Svetlana; Farstad, Inger Nina; Eide, Tor Jacob; Mathisen, Øystein & Clausen, Ole Petter Fraas [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2006). Retroperitoneale reseksjonsrand er en uavhengig prognostisk faktor ved pankreatikoduodenektomi for periampullært adenokarsinom. Vis sammendrag

  BAKGRUNN Pasienter antatt kurativt operert for adenokarsinom i pancreashodet får ofte residiv. En årsak til dette kan være ikke-erkjent tumorinfiltrasjon i retroperitoneale reseksjonsflate. Vi har benyttet en standardisert, systematisk protokoll med særlig henblikk på snittuttak fra denne reseksjonsflaten og undersøkt histopatologiske faktorers betydning for overlevelse etter pankreatikoduodenektomi a.m. Whipple. PASIENTER OG METODE Fra 1998 er alle whipplereseksjoner utført på Kirurgisk avdeling Rikshospitalet blitt undersøkt på Avdeling for patologi Rikshospitalet etter en standardisert systematisk protokoll for snittuttak og mikroskopisk undersøkelse, spesielt med henblikk på retroperitoneale reseksjonsflate. Vi har revurdert alle histologiske snitt fra perioden 1998–2004 (n=161) og registrert histopatologiske data for pasienter som er makroskopisk tumorfritt operert (R0/R1) for primære duktale adenokarsinomer i pancreashodet (n=114). Dette inkluderer svulster utgått fra pancreas (n=40), ampulla Vateri (n=41), intrapankreatiske del av ductus choledochus (n=17) og peri-vateriske duodenum (n=16). RESULTATER Førti av 114 (35 %) reseksjoner hadde mikroskopisk infiltrasjon i en eller flere av reseksjonsrendene (R1-reseksjoner), hvorav 32 (32/40) hadde infiltrasjon i retroperitoneale reseksjonsrand. I univariat analyse hadde følgende histopatologiske faktorer prognostisk betydning: tumors utgangspunkt, differensieringsgrad, størrelse, infiltrasjon i retroperitoneale reseksjonsrand, vaskulær infiltrasjon og perinevral infiltrasjon, samt regional lymfeknutemetastasering (p<0,01 for hver faktor). Multippel analyse viste at følgende faktorer har uavhengig betydning for overlevelse: lymfeknutestatus (p=0,025), perinevral infiltrasjon (p=0,012), samt retroperitoneale reseksjonsflate (p=0,016). Grensesignifikante faktorer var differensieringsgrad (p=0,059) og tumordiameter (p=0,068). KONKLUSJON Systematisk undersøkelse av whippleresektatet med særlig henblikk på retroperitoneale reseksjonsflate er essensielt for å identifisere kurative reseksjoner og for å oppnå pålitelige histopatologiske prognostiske data ved pankreatikoduodenektomi for periampullært adenokarsinom. Lymfeknutestatus, perinevral infiltrasjon og reseksjonsstatus for retroperitoneale rand er uavhengige prognostiske faktorer.

• Westgaard, Arne; Tafjord, Svetlana; Farstad, Inger Nina; Eide, Tor Jacob; Mathisen, Øystein & Clausen, Ole Petter Fraas [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2006). Histologisk type er en uavhengig prognostisk faktor ved pankreatikoduodenektomi for periampullært adenokarsinom. Vis sammendrag

  BAKGRUNN: Adenokarsinomer i pancreashodet operert ved pankreatikoduodenektomi a.m. Whipple kan utgå fra duktalt pancreasvev, ampulla Vateri, intrapankreatiske del av ductus choledochus eller duodenalt epitel. Utgangspunktet har betydning for prognosen, men kan være vanskelig å fastslå nøyaktig. Svulster utgått fra ampullen deles inn etter differensieringsretning i intestinal eller pankreatobiliær histologisk type, men vi har tidligere vist at også svulster i pancreashodet med annet utgangspunkt enn ampullen kan klassifiseres på denne måten. Vi har nå sett nærmere på om histologisk type er en uavhengig prognostisk faktor for svulster i pancreashodet, vurdert etter en systematisk protokoll for beskjæring og histopatologisk vurdering av whippleresektater. PASIENTER OG METODE: Fra 1998 har Avdeling for patologi ved Rikshospitalet hatt en standardisert, systematisk protokoll for histopatologisk undersøkelse av whippleresektater. I perioden 1998–2004 ble det på Kirurgisk avdeling utført 114 makroskopisk tumorfrie whipplereseksjoner for primært adenokarsinom, hvorav 41 svulster utgikk fra ampulla Vateri. Vi har klassifisert alle disse 114 svulstene som enten intestinale eller pankreatobiliære. Vi har deretter gjort overlevelsesanalyse etter Kaplan-Meier-metoden, samt univariat og multippel Cox-analyse, for å estimere betydningen av histologisk type og øvrige histopatologiske faktorer for overlevelse. RESULTATER: For alle whipplereseksjoner sett under ett (n=114) fordelte histologisk type seg på 67 pankreatobiliære og 47 intestinale, med henholdsvis 16,4 % og 52,8 % femårs aktuarisk overlevelse (p<0,001). Ampullesvulstene (n=41) bestod av 13 pankreatobiliære og 28 intestinale, med henholdsvis 23,1 % og 60,5 % femårs aktuarisk overlevelse (p=0,013). Multippel analyse viste at følgende faktorer har uavhengig betydning for overlevelse ved adenokarsinom i pancreashodet (n=114): lymfeknutestatus (p=0,002), karinfiltrasjon (p=0,033), diameter (p=0,015), samt histologisk type (p<0,001). For undergruppen ampullære svulster (n=41) kommer histologisk type (p=0,009), lymfeknutestatus (p<0,001) og tumordiameter (p=0,004) ut som uavhengige faktorer for overlevelse, mens karinfiltrasjon ikke lenger oppnår statistisk signifikans. KONKLUSJON: Adenokarsinomer i pancreashodet kan uavhengig av anatomisk utgangspunkt inndeles i ”intestinal” og ”pankreatobiliær” type. Histologisk type er en uavhengig prognostisk faktor etter whippleoperasjon for adenokarsinom i caput pancreatis.

Se alle arbeider i Cristin