Mål
Målet med denne studien er å gjennomføre en randomisert kontrollert studie (RCT) for å undersøke kombinasjonen av antidepressiva (SSRI) og trening for å motvirke oppmerksomhetsskjevhet (ABM). Dette sammenlignes så med to ulike kontrollbetingelser. En kontrollbetingelse hvor personene svarer på en del spørreskjemaer og en annen hvor personene bare svarer på noen få spørreskjemaer på starten og slutten av oppfølgingstiden.
Hypotesen er at de som har hatt den aktive ABM treningen vil vise signifikant nedgang i depressive symptomer, sammenlignet med kontrollbetingelsene.
Hva skal vi gjøre?
Pasientene vil bli inkludert fra fastleger i norske kommuner (kommunehelsetjenesten). Den praktiske prosedyren blir at fastlegen gir beskjed til en prosjektkoordinator når de har startet behandling med SSRI på grunn av en depressiv lidelse. Koordinatoren vil informere om studien, få informert samtykke samt gjøre kliniske diagnostiske intervjuer. Skårer pasienten på en depressiv lidelse vil pasienten bli randomisert til en av gruppene. Deretter vil pasienten bli fulgt opp på vanlig måte av fastlegen og samtidig være med i studien.
På grunn av ny anvendelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi vil denne studien ha lave kostnader. Kliniske evalueringer og selve intervensjonen vil foregå digitalt.
Bakgrunn
Depresjon er den vanligste psykiske lidelsen. Sentrale symptomer på depresjon er vedvarende nedstemthet og interesseløshet. Dette påvirker funksjon i hverdagen og livskvalitet. Femten prosent av befolkningen rammes i løpet av livet, og depresjon er den viktigste årsaken til uføretrygd i verden. Videre er risikoen for suicid økt hos pasienter som sliter med en depresjon. De fleste som får en depressiv lidelse behandles i kommunehelsetjenesten, fortrinnsvis hos fastlegen.
Både psykoterapi og medisiner har vist seg effektive for mange pasienter og store kunnskapsoppsummeringer har vist at kombinasjonen av psykologisk behandling og antidepressiva mest effektiv. Likevel blir mange ikke helt friske og tilbakefall er vanlig.
Bakgrunnen for dette prosjektet er at deprimerte personer har en gjennomgående tendens til å rette oppmerksomheten mot negative stimuli, for eksempel ansikter som uttrykker frykt eller tristhet. Dette gir kontinuerlig næring til negative tanker og følelser. Denne tendensen er ikke bare et resultat av depressivt humør, men er også tilstede hos personer som tidligere har hatt en depressiv lidelse, i symptomfrie faser. Derfor er det en faktor som kan bidra til å opprettholde den depressive tilstanden og forårsake tilbakefall. Denne type oppmerksomhetsskjevhet kan påvirkes med et enkelt dataprogram (Attention Bias Modification; ABM). Oppmerksomheten ledes ubevisst fra negative til positive stimuli og det er vist at dette fører til symptombedring over tid hos mange.
Det er mye kunnskap om hva som skjer i hjernen ved behandling med antidepressiva, men vi vet mindre om hvordan prosesser i hjernen blir omgjort til opplevd og observert bedring av humør og funksjon i hverdagen. En aktuell hypotese er at antidepressiva ikke virker direkte på humør, men indirekte via en relativ forskyvning fra negativt til mer positivt oppmerksomhetsfokus og at dette over tid driver symptombedringen. Studier viser at endringer i oppmerksomhetsfokus kommer lenge før endringer i humør og funksjon. Ved å kombinere den psykologiske ABM intervensjonen og antidepressiva vil man muligens kunne forsterke forskyvningen i oppmerksomhetsfokus og dermed bidra til større bedring av humør hos personer med depresjon enn ved medikamentell behandling alene.
Ønsker du mer informasjon om studien, ta kontakt med:
Professor Jan Ivar Røssberg
eller
Professor Nils Inge Landrø
Prosjektmedarbeidere
Hallvard Solbø Hagen
Kristin Stensland Torgersen
Anne Kjersti Sæther Catherine Harmer Olivia Schjøtt-Pedersen Ragnhild Bø
Atle Klovning
Ole A Andreassen
Arne Vaaler
Samarbeidspartnere
Orkland Kommune
Oslo Kommune
Universitetet i Oxford
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU
Ledidi
P1vital
Finansiering
Prosjektledere
Jan Ivar Røssberg
Nils Inge Landrø