Mye av dagens forskning blir gjort bak lukkede dører. For at farmasøytiske firmaer skal tjene mest mulig penger, gjør de forskningen hemmelig til produktet er ferdig. Mange av de lovende prosjektene ender i et produkt som ikke kan brukes fordi de mislykkes i den kliniske testingen. Siden forskningen er hemmelig, er det ofte flere firmaer som jobber med samme prosjekt, og alle ender opp med å mislykkes. Dette er ikke en god modell hvis vi vil utvikle effektive legemidler på kortest mulig tid.
Dersom vi heller fokuserte på å forstå de underliggende mekanismene til sykdommene, og denne informasjonen ble åpent tilgjengelig for alle, vil vi ha en bedre sjanse til å nå målet. Legemiddelfirmaene kan fremdeles ta seg av den siste delen av utviklingen i hemmelighold, men grunnforskningen bør være åpen og bli delvis finansiert av firmaene, siden de også vil dra fordel av den.
Siden vi mangler grunnforskning dreier dagens forskning seg ofte om de samme målproteinene og de samme mekanismene som vi har holdt på med i årevis. Nye antibiotikum er ofte bare varianter av gamle, vi bytter ut en liten del av molekylet, én kjemisk gruppe, og så har vi et «nytt» antibiotikum som bakteriene ikke er resistente mot. Men lykken er kortvarig, og bakteriene utvikler resistens mot disse raskt. Det er fristende å fortsette på denne måten, siden vi kan levere middelmådige resultater raskt. Men for å utvikle bedre legemidler som faktisk gjør en forskjell må vi kollektivt starte å jobbe med å forstå proteiner som ikke er karakterisert og mekanismer vi ikke vet detaljene til.
Det er fra nye oppdagelser i grunnforskning at vi vil finne det neste gode legemidlet, om det er mot kreft, infeksjoner eller aldring. Vi har teknologien vi trenger, men vi må investere tid og penger til å få de gode, langvarige resultatene.
Video av et lignende foredrag av Prof. Bountra