Maren Paus

• Sundet, Mads; Sundin, Ulf Gunnar; Godø, Aasmund; Sydnes, Kristian; Valland, Haldor & Sexton, Joseph [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2024). Use of direct-acting anticoagulants (DOACs) delays surgery and is associated with increased mortality in hip fracture patients. European Journal of Trauma and Emergency Surgery. ISSN 1863-9933. doi: 10.1007/s00068-024-02532-9.

Se alle arbeider i Cristin

• Nellemann, Birgitte & Paus, Maren (2023). Osteoporose, smerte, artrose.
• Paus, Maren (2023). Overvekt og fedme blant hoftebruddpasienter. Vis sammendrag

  Maren Paus, Mads sundet, Siri Lillegraven, Mette Marthinsen. Bakgrunn: Overvekt og fedme beskrives ofte som en risikofaktor for komplikasjoner og dårligere utfall. Bakgrunnen for denne studien var å beskrive fordelingen av BMI i en stor hoftebruddkohort, og å analysere assosiasjoner mellom BMI og 1 års overlevelse. Metode: Data fra Diakonhjemmets Hoftebruddregister ble analysert, i dette registeret er alle hoftebrudd behandlet på Diakonhjemmet etter 2006 registrert. Mortalitetstall er hentet fra folkeregisteret Resultat: 4049 hadde registrert BMI ved innleggelse. Flere pasienter med kognitiv svikt manglet opplysninger om BMI enn kognitivt friske. I henhold til WHO`s klassifikasjon var 15,2% undervektige, 60,0% var normalvektige, 19,9 % var overvektige, 3,7% hadde fedme grad 1 og 1,1% hadde fedme grad 2 eller høyere. Menn hadde høyere BMI enn kvinner (1.0 enhet, 95% CI 0.7-1.3) og pasienter med diabetes hadde høyre BMI enn de uten diabetes (2,4 enheter, 95%CI 1,9-2,9) I en multivariabel logistisk regresjons modell var det signifikant høyere 1 års overlevelse hos pasienter med overvekt (AOR 0.6, 95% CI 0.4-0.8) og for pasienter med fedme grad 1 (AOR 0.4, 95% CI 0.2-0.8) sammenlignet med normalvektige. Pasienter som var undervektige hadde høyest risiko for død (AOR 2.3, 95% CI 1.7-3.0). Konklusjon: Vi finner et «fedmeparadoks» hvor pasienter med overvekt og fedme grad 1 har bedre overlevelse enn normalvektige. Undervekt var sterkt assosiert med forhøyet dødelighet.

• Paus, Maren (2023). Overweight and obesity in hipfracture patients. A blessing or a curse? Vis sammendrag

  Maren Paus, Mads Sundet, Siri Lillegraven, Mette Martinsen. Aim: Overweight and obesity is generally viewed as a risk factor for complications and poor outcomes. The aim of this study was to describe the distribution of BMI in a large hip fracture cohort, and to investigate associations between BMI and 1-year mortality. Methods: Analysis of data from the Diakonhjemmet Hip Fracture Database, where all hip fractures presenting to the hospital has been prospectively registered since 2006. Mortality data were collected from the National Population Register. Results: 4049 patients had their BMI recorded. Patients with dementia had more missing values for BMI. According to the WHO classification, 15.2% were underweight, 60.0 % were normal weight, 19,9% were overweight, 3.7% were class 1 obese, and 1,1% were class 2 obese or higher. Males had higher BMI than females (1.0 unit, 95% CI 0.7-1.3) and diabetic patients had higher BMI than non-diabetic patients (2.4 units, 95% CI 1.9-2.9). In a multivariate logistic regression model, there were significantly better 1-year survival for overweight (OR 0.6, 95% CI 0.4-0.8) and class 1 obese patients (OR 0.4, 95% CI 0.2-0.8) compared to normal weight, while underweight patients had the highest risk of death (OR 2.2, 95% CI 1.7-2.9). Conclusion: We demonstrate an “obesity paradox”, where patients with overweight and class 1 obesity have better 1-year survival than patients with normal weight. Underweight was a strong risk factor for mortality.

Se alle arbeider i Cristin