Kan du fortelle litt om deg selv og karrieren din?
Jeg begynte å jobbe med internasjonale relasjoner ved EMBL i 2011. Jeg er opprinnelig fra Bulgaria og kom til Tyskland etter å ha studert og jobbet i Hellas, Nederland og flere andre land. EMBL er en mellomstatlig organisasjon. Det betyr at her møtes mange forskjellige kulturer, perspektiver og kompetanseområder, så jeg har hatt svært god nytte av mine tidligere erfaringer i den tiden jeg har vært ved EMBL.
Min bakgrunn og utdanning er fra internasjonale relasjoner og folkerett, og ikke fra vitenskap, så for meg var det veldig annerledes å begynne å jobbe ved EMBL. Det var spennende og gjorde meg ydmyk. Og til tross for at jeg ikke har vitenskapelig bakgrunn, følte jeg meg hjemme veldig fort. Jeg skjønte at alle jobber hardt for å bli dyktige hver på sitt felt, og at vi ønsker å samarbeide. For meg var det interessant å lære hva en synkrotron er, og jeg tror at for forskerne var det interessant å se hvordan arbeidet deres kan komme til nytte i politikk, diplomati og internasjonale relasjoner.
Jeg er glad for at EMBL, og dermed også det jeg arbeider med, er i stadig utvikling og vekst. De senere årene har flere medlemsland sluttet seg til EMBL, og det institusjonelle nettverket er blitt utvidet. Rollen min har utviklet seg samtidig med dette, og i 2020 ble jeg sjef for avdelingen for internasjonale relasjoner.
Hva innebærer rollen som sjef for internasjonale relasjoner?
Jeg jobber veldig tett med generaldirektøren, professor Edith Heard. Den viktigste rollen jeg har, er å bidra med råd og kompetanse angående medlemsland og internasjonale relasjoner. Internasjonale relasjoner handler om å bygge broer og gjøre det mulig for ulike interessegrupper å samarbeide. Det er skjæringspunktet mellom politikk, jus, diplomati, myndighetsutøvelse og økonomi. For at alt dette skal fungere, er det svært viktig for meg å bidra til å utvikle relasjoner bygd på tillit, åpenhet og informasjonsutveksling. Jeg prøver å få med meg alt som skjer i alle deler av EMBL, for du vet aldri hvilken type informasjon et medlemsland synes er verdifull og nyttig. Porteføljen jeg håndterer består av flere «hovedpilarer». Én av dem er forholdet mellom landene som er medlemmer i EMBL, og det innebærer å holde ved like og utvikle relasjoner og involvering for EMBLs 27 medlemsland og andre internasjonale partnere.
Internasjonale relasjoner omfatter også forholdet til EU og spesielt EU-kommisjonen. EMBL har en rammeavtale med EU-kommisjonen som betyr at vi møtes for å diskutere fremtiden til europeisk vitenskap, gi råd, utveksle god praksis og dele synspunkter og kompetanse.
En annen viktig del av rollen min er å administrere og bygge nære relasjoner og nettverk i tilknytning til EMBLs partnerskapsprogram. Dette er noe jeg har holdt på med siden jeg begynte ved EMBL, og det har vært fantastisk å se hvordan partnerskapene har utviklet seg i løpet av disse årene. Partnerskapsprogrammet fungerer veldig bra, tiltrekker seg svært gode forskere fra hele verden og beriker det nasjonale og regionale forskningsmiljøet.
Til slutt vil jeg nevne noe annet jeg er involvert i, nemlig samarbeidet med mellomstatlige organisasjoner som ligner på EMBL. Via EIROforum (EIRO = European Intergovernmental Research Organisation) har vi møter med de sju andre store europeiske organisasjonene som driver med forskning. Vi diskuterer fremtiden til vitenskapen og virksomheten og prøver å sørge for at arbeidet vi gjør og organisasjonene våre er til nytte for samfunnet.
Hva liker du best med jobben?
Jeg liker den dynamiske idédugnadsprosessen sammen med mennesker fra mange forskjellige samfunnslag og kulturer. Det er veldig givende å se hvordan vi utfyller hverandre og samarbeider for å finne løsninger og idéer til nytte for medlemslandene og EMBL-partnerne. Det er folkene som gjør EMBL så spesiell, og jeg er heldig som får jobbe med så mange av dem.
Kan du gi meg et kort sammendrag av EMBLs vitenskapelige program for 2022–2026 og hvordan det nordiske EMBL-partnerskapet kan støtte EMBL på dette området?
Tittelen på det nye programmet er Molekyler til økosystemer. Det ble igangsatt av generaldirektøren og ble enstemmig godkjent av medlemslandene i november 2020. Programmet har som mål å bevege seg utenfor laboratoriet og forstå livet også i sin naturlige kontekst. EMBL vil tilby den mekanistiske forståelsen fra molekylærbiologi og bygge så mange broer som mulig til andre disipliner og andre medlemsland for å knytte all denne kunnskapen sammen. Partnerskapene er avgjørende for denne prosessen, og vi ønsker å bruke programmet til å samarbeide tettere og mer intenst og på en måte som er tematisk relevant. I år arbeider vi med å få på plass de nødvendige godkjenningene for det økonomiske rammeverket.
Det nordiske EMBL-partnerskapet har vist at det kan implementere EMBL-konseptet nasjonalt med stor suksess, og at forskning innen livsvitenskap kan gjennomføres i et raskt tempo. Vanligvis tar det flere år før oppdagelsesorientert forskning får konkrete anvendelser, men når det gjelder det nordiske EMBL-partnerskapet, og de andre partnerskapene våre, ser vi at utviklingen går raskt. Partnerskapene har en utrolig evne til å gi unge talenter muligheten, på samme måte som EMBL, og også få veldig mye ut av det. Emmanuelle Charpentier og hennes forskning og det hun har oppnådd, er selvfølgelig et godt eksempel på dette.
I tiden fremover ønsker vi å bringe alle partnerskapene nærmere sammen og at de drar nytte av hverandres kompetanse og medarbeidere på en måte de ikke har gjort tidligere.
Det nordiske EMBL-partnerskapet har virkelig markert seg, og det gir en komplementaritet i molekylær medisin som EMBL ikke kunne ha utrettet alene. Det gir forskning et mer translasjonelt aspekt og utnytter styrkene til de fire nordiske landene på en måte som kommer både regionen og det europeiske forskningsmiljøet til gode.
Avtalen om det nordiske EMBL-partnerskapet skal fornyes i 2023. Hvilke forhåpninger har du til det nordiske EMBL-partnerskapet i den neste avtaleperioden?
Den første fornyelsen i 2013 var svært viktig, for da ble Danmark med i nettverket, og DANDRITE ble etablert. Dette tilførte partnerskapet et nytt perspektiv og ny kompetanse og viste hvordan det nordiske EMBL-partnerskapet kunne fortsette å vokse og utvikle seg.
I fremtiden vil jeg gjerne se enda tettere kontakt mellom nodene og med EMBL når det gjelder utveksling, felles prosjekter og temaer. Jeg tror det er på tide at vi utnytter samarbeidspotensialet bedre og på den måten bidrar til at vi tiltrekker oss og lærer opp enda flere dyktige medarbeidere.
Den kliniske og translasjonelle siden ved det nordiske EMBL-partnerskapet er positiv for EMBL. Den når ut til andre disipliner og henter inn mer komplementær ekspertise til hele EMBL-økosystemet. Jeg vil også gjerne at partnerskapet sprer EMBL mer utover i de nasjonale systemene og hjelper flere med å knytte kontakt med EMBL. Jeg tror vi også har et stort potensial når det gjelder å skaffe konkurransedyktig finansiering. Enten vi snakker om nasjonale tilskudd eller det nye programmet Horizon Europe, skjer det en koordinering av prioriteringer og vitenskapelige styrker, som kan gi oss noen store muligheter.
Vi ønsker at EMBL skal starte en ny æra for forskning innen livsvitenskap – en æra som er svært samarbeidsorientert, ambisiøs og samfunnsmessig relevant, og som kan levere resultater som har betydning for helsen til både menneskene og planeten. Vi kan bare få til dette i samarbeid med partnerne og medlemslandene, og jeg er overbevist om at det nordiske EMBL-partnerskapet vil spille en viktig rolle når det gjelder å bygge broer og stå for banebrytende vitenskapelige oppdagelser.