Celledeling er en grunnleggende prosess for alle livsformer hvor en celle deler seg for å bli to. Det gjør det mulig for et helt menneske å utvikle seg fra en befruktet eggcelle, at et sår leges, og at døde celler i kroppen din erstattes med nye.
I det du har lest denne setningen har flere millioner av cellene i kroppen din delt seg.
Når en celle deler seg, skjer det ved flere nøye kontrollerte steg, og kun ved behov. Dette er i motsetning til kreft, som spesielt kjennetegnes ved at enkelte celler har fått evnen til å dele seg raskt og ukontrollert.
- Vi kan si at kreft er en celledelings-sykdom. Derfor jobber vi med å finne kreftmedisiner som forstyrrer celledelingen på en slik måte at kreftcellene dør, forteller Dario Segura-Pena.
Ved norsk senter for molekylærmedisin (NCMM) har Segura-Pena og kollegaene hans i Sekulic-gruppen sett nærmere på et enzym kalt Aurora B, som er spesielt viktig for celledeling. Og det de har kommet frem til kan legge grunnlaget for utviklingen av nye kreftmedisiner.
![Portrett av Dario Segura-Pena og Nikolina Sekulic foran et skrivebord](/ncmm/english/news-and-events/news/2023/img_8504-copy-size.jpg)
Forskerne vil hindre celledeling ved å stoppe dirigenten
Aurora B er et enzym som fungerer som en dirigent av celledelingsprosessen. Aurora B blir aktivert når cellen skal dele seg, og sørger for at de ulike stegene blir utført korrekt og i riktig rekkefølge.
- Hvis vi hindrer aktiveringen av Aurora B ved celledeling, vil prosessen bli såpass kaotisk at cellen ender opp med å dø i stedet for å dele seg. Og det er nettopp dette vi ønsker skal skje med kreftceller, sier Segura-Pena.
I studien har forskerne demonstrert hvordan Aurora B blir skrudd på og aktivert. Målet er å bruke denne kunnskapen til å utvikle nye medisiner som kan drepe kreftceller ved å forhindre aktiveringen av Aurora B ved celledeling.
En liten modifikasjon med stor effekt
Derfor har forskerne sett på selve av/på-bryteren til Aurora B, og hva som faktisk skjer med proteinstrukturen når den skrus på.
Bryteren til Aurora B er en bitteliten molekylær modifikasjon, kalt fosforylering. Det går ut på at et lite fosfat-molekyl festes til enzymet når det skal skrus på.
Det er allerede kjent at når Aurora B blir fosforylert, øker aktiviteten enormt. Men hvilke endringer som faktisk skjer med Aurora B ved fosforylering, var frem til nå ukjent.
- Hvis vi sammenligner størrelsene, så er det å feste et lite fosfat-molekyl til Aurora B som å feste et sandkorn til en tennisball. Vi lurte derfor på hvordan en så liten modifikasjon kan få Aurora B til å bli full av aktivitet under celledeling, forklarer Segura-Pena.
Zoomet inn på molekylnivå
For å kunne se hva som skjer med Aurora B når den blir aktivert, zoomet forskerne helt inn på molekylnivå.
- Proteiner fremstilles ofte visuelt som statiske strukturer, men i cellene våre er proteiner langt fra statiske. De vibrerer, og nærmest puster, og kan endre strukturen sin for å utføre ulike oppgaver.
- Vi har brukt en metode, kalt HDX-MS, som gjør at vi kan se noen av disse bevegelsene i Aurora B, og hvordan de endres alt ettersom om den er skudd av eller på, sier Segura-Pena.
HDX-MS (hydrogen-deuterium exchange mass spectrometry) er en metode som gjør det mulig å analysere strukturen og dynamikken til et protein. Ved hjelp av denne metodenHDX-MS og datasimuleringer kunne forskerne se at fosforylering førte til at Aurora B endret struktur. Proteinstrukturen til Aurora B gikk fra å være kaotisk og inaktiv, til organisert og synkronisert i sine bevegelser.
Detaljene kan brukes til utvikling av kreftmedisiner
Og det er kun i fosforylert og organisert tilstand at Aurora B i stand til å dirigere oppgavene som fører til celledeling.
Når vi vet hvordan et enzym ser ut og fungerer, blir det enklere å utvikle målrettede medisiner som treffer akkurat der aktiviteten ligger. Derfor håper Segura-Pena at man nå er et steg nærmere det å kunne utvikle kreftmedisiner som kan blokkere Aurora B og celledeling.
- Våre funn demonstrerer detaljene rundt det som skjer når Aurora B aktiveres på strukturnivå. Dette gir oss flere muligheter for utviklingen av nye kreftbehandlinger, avslutter Segura-Pena.
Publikasjon
Segura-Peña, D., Hovet, O., Gogoi, H., Dawicki-McKenna, J., Hansen Wøien, S. M., Carrer, M., Black, B. E., Cascella, M., & Sekulic, N. (2023). The structural basis of the multi-step allosteric activation of Aurora B kinase. eLife, 12, e85328. https://doi.org/10.7554/eLife.85328