Psykiske lidelser som schizofreni, bipolar lidelse og alvorlig depresjon er i dag en betydelig årsak til uførhet i verden, og fører til stor lidelse og nedsatt livskvalitet både for pasienter og deres pårørende. I tillegg er kostnadene for sykdomsgruppen store, og er større enn blant annet kostnadene for all kreftbehandling samlet. Psykiske lidelser er derfor en stor utfordring for folkehelsen.
Er det en sammenheng mellom hjerte-karsykdom og psykisk lidelse?
Et viktig aspekt ved psykiske lidelser er den økte dødeligheten hos pasientgruppen. Forskere på NORMENT har arbeidet mye med disse problemstillingene de senere år 1-6. Sammenliknet med normalbefolkningen dør pasienter med psykiske lidelser i gjennomsnittet 15-20 år tidligere. Dette skyldes både unaturlige dødsfall som selvmord og ulykker, men også dødsfall knyttet til naturlige årsaker, der hjerte-karsykdommer er den viktigste årsaken. Studier viser at pasienter med psykiske lidelser har omtrent dobbelt så stor risiko for å dø av hjerte-karsykdom som normalbefolkningen. Mye av dette kan forklares av opphopning av risikofaktorer for hjerte-karsykdom som røyking, dårlig kosthold, diabetes, usunne fettstoffer i blodet og overvekt. Selv om disse forholdene har vært kjent i lang tid, har det vært vanskelig å forebygge og behandle hjerte-karsykdom hos denne pasientgruppen. Mye tyder imidlertid på at deler av den økte forekomsten kan skyldes forhold ved arvematerialet (DNA).
NORMENT leder ny satsing
Forskere ved NORMENT ønsker nå å finne ut mer om hvordan hjerte-karsykdom er knyttet til psykiske lidelser. Vi har sammen med andre europeiske forskergrupper funnet genvarianter hos psykisk syke som er knyttet til risiko for hjerte-karsykdom. For å forstå mer om hvordan slike genvarianter kan øke forekomsten av hjerte-karsykdom hos mennesker med psykiske lidelser, er det nødvendig med en mer detaljert kartlegging av arvematerialet. Derfor har NORMENT igangsatt flere nasjonale og europeiske samarbeidsprosjekter med mål om å anvende informasjon fra oppbyggingen av en felles database. Databasen skal inneholde informasjon om miljøfaktorer og genvarianter som vil gi ny kunnskap om overlapp i årsaksfaktorer mellom psykisk helse og hjerte-karsykdom. Planene er å inkludere data fra et høyt antall mennesker fra Skandinavia som gjør det enklere å trekke kunnskap ut fra databasen.
Vi vil ta i bruk nye metoder for å kartlegge genmaterialet til pasienter med psykiske lidelser. Analysene skal gjøres i samarbeid med forskere på Island. Ved bruk av disse metodene har forskerne påvist genvarianter hos islendinger som gir økt risiko for schizofreni, andre hjernesykdommer samt risikofaktorer for hjerte-karsykdommer. Resultatene er publisert i velrennomerte vitenskapstidsskrifter som Nature Genetics og Circulation. Vi ønsker å utvide studiene til en europeisk setting og teste metodene på pasienter fra andre europeiske land. Prosjektet vil gjøre forskerne i stand til å finne flere typer genvarianter enn hva som har vært mulig med tidligere metoder. Dette gjelder både genvarianter som gir økt risiko for sykdom, og hvordan disse samspiller med miljøfaktorer.
Store gevinster for samfunnet, men viktige etiske utfordringer må løses
Satsingen vil kunne føre til store helsegevinster. Ved å avdekke genvarianter som beskytter mot og gir økt risiko for hjerte-karsykdom ved psykisk lidelse, vil man øke forståelsen av mekanismene som ligger bak sykdommene. Dette vil kunne føre til etablering av nye diagnostiske verktøy som gjør det enklere å avgjøre hvilke personer som har økt risiko for sykdom. Det vil også kunne gi forskere viktig kunnskap for utvikling av bedre medisiner med færre bivirkninger, som kan skreddersys spesifikt for ulike (eller individuelle) pasienter. Vi håper at prosjektet vil føre til bedre forebygging og behandling av hjerte-karsykdom hos mennesker med psykiske lidelser. Dette vil kunne forbedre livsutsiktene for en stor gruppe mennesker og i tillegg redusere de betydelige samfunnskostnadene knyttet til denne pasientgruppen.
Planene inkluderer også etiske aspekter og medvirkning av brukergrupper. Vi vil etablere en dialog med brukere og familier om hvordan forskere skal håndtere informasjon om genvarianter. Dette er en viktig etisk og politisk problemstilling som må avklares for en rekke sykdommer hvor det oppdages genetiske risikofaktorer. Ny og avansert genteknologi gjør det mulig å avdekke genvarianter før symptomer på sykdommer viser seg. Noen av disse variantene kan bidra til at nye tiltak, for eksempel forebyggende behandling, settes i gang på et tidligere stadium enn hva som tidligere har vært mulig. Dette vil kunne være viktig for behandlingen av mennesker som rammes av alvorlig sykdom, og samtidig føre til betydelige besparelser i helsekostnadene.