Hun prøveforeleste på temaet: «Can neuroimaging predict long‐term outcome and treatment response in psychiatric disorders?»
Sammendrag
Forsker Ingeborg Bolstad har vist at to ulike legemidler som brukes i behandling av psykose påvirker hjernens aktivitet ulikt.
Antipsykotiske legemidler kategoriseres ofte som første- eller annengenerasjons legemidler. De to legemiddeltypene har ulik virkningsmekanisme, bivirkningsprofil og effekt. Bolstad og medarbeidere har, ved hjelp av funksjonell magnetresonanstomografi (fMRI), studert ett første- og ett annengenerasjons legemiddel, henholdsvis haloperidol og aripiprazol.
I avhandlingen har Bolstad fokusert spesielt på hjerneområder som er involvert i motivasjon og kognisjon; to prosesser som er forstyrret ved psykotiske lidelser. I motivasjonssytemet hadde haloperidol en mer dempende effekt enn narremedisin, mens aripiprazol befant seg på et mellomnivå. En slik effekt kan være gunstig med hensyn til å redusere hallusinasjoner og vrangforestillinger. Arbeidet indikerte videre at effekten av aripiprazol og haloperidol på kognisjon er relativt lik, selv om virkningsmekanismene er ulike. Bolstad og medarbeidere viser at farmakologisk fMRI, som er brukt her, er et nyttig verktøy som også kan vise seg som en mulig strategi i utvikling av nye medisiner.
I motsetning til de fleste tidligere studier har bare friske personer deltatt som forsøkspersoner i dette arbeidet, noe som gjør det mulig å studere effekter av legemidlene uavhengig av sykdomseffekter.
Gjennom å kartlegge de ulike legemidlene så godt som mulig kan vi bidra til å stimulere til utvikling av nye medisiner, og bedre behandlingen av psykotiske lidelser ved å skape et bedre grunnlag for valg av legemiddel i hvert enkelt tilfelle.
Vi gratulerer Ingrid med oppnådd PhD og ønsker lykke til videre!