Bipolar lidelse er en kompleks psykiatrisk lidelse som er preget av tilbakevendende perioder med mani/hypomani og depresjon. Lidelsen rammer opp mot 50 millioner mennesker over hele verden, oppstår vanligvis i tidlig voksenalder, og har ofte et kronisk forløp. Bipolar lidelse er et stort folkehelseproblem og en viktig årsak til uførhet.
I den hittil største genetiske studien av bipolar lidelse har forskere i det internasjonale samarbeidsprosjektet Psychiatric Genomics Consortium identifisert 64 DNA-varianter som øker risikoen for bipolar lidelse. Dette er mer enn dobbelt så mange regioner som tidligere er rapportert. Forskerne fant også et genetisk overlapp mellom bipolar lidelse og andre psykiatriske lidelser. Resultatene ble publisert 17. mai i tidsskriftet Nature Genetics. Flere forskere fra NORMENT har bidratt til arbeidet som ble ledet av professor og senterleder Ole A. Andreassen.
Forskerne undersøkte hele menneskets arvemateriale gjennom en såkalt "genomvid assosiasjonsstudie". Dette innebærer å kartlegge genvariantene til et stort antall mennesker og lete etter genetiske varianter som forekommer hyppigere ved sykdom. I alt undersøkte forskerne mer enn 7,5 millioner genvarianter hos nesten 415 000 mennesker, hvorav 40 000 hadde bipolar lidelse. Flere av studiedeltakerne var norske.
Resultatene viste at genvarianter som er involvert i kommunikasjon mellom nerveceller, og spesielt signaloverføring som er avhengig av kalsium, øker risikoen for å utvikle bipolar lidelse. Dette kan tyde på at legemidler som blokkerer kalsiumkanaler i hjernen, og som allerede brukes til behandling av blant annet høyt blodtrykk, kan ha en potensiell behandlingseffekt ved bipolar lidelse.
Forskerne dokumenterte også et overlapp mellom genvarianter for bipolar lidelse og andre psykiatriske lidelser. I tillegg tydet resultatene på ulike genetiske undergrupper av bipolar lidelse. Det var en stor genetisk likhet mellom bipolar lidelse type 1 (kjennetegnet av mani) og schizofreni, mens bipolar lidelse type 2 (kjennetegnet av hypomani) var mer genetisk lik alvorlig depresjon. Studien fant også en genetisk sammenheng mellom bipolar lidelse og søvnvaner, og bruk av alkohol og rusmidler.
De påviste genene og DNA-variasjonene kan videre følges opp i laboratorie-eksperimenter, slik at vi bedre kan forstå hvilke biologiske mekanismer som er involvert ved bipolar lidelse. På sikt vil funnene kunne legge til rette for skreddersydd behandling der individer med høy genetisk risiko kan få nytte av tidligere intervensjon og behandling. Kunnskap om risiko er også viktig i forebygging og mestring av bipolar lidelse.
Les mer
Referanse
- Mullins et al. (2021). Genome-wide association study of more than 40,000 bipolar disorder cases provides new insights into the underlying biology, Nature Genetics