Biologien i psykiatrien
Tilbøyeligheten til å få en alvorlig psykisk lidelse er i stor grad nedarvet. Antall infeksjoner i løpet av et liv øker risiko for å få en alvorlig psykisk lidelse. En stor del av den tapte levetiden hos personer med alvorlige psykiske lidelser skyldes hjerte- og karsykdom. Sammenhenger mellom biologiske og psykiske fenomener har vært observert i over hundre år, men økt forståelse og metodeutvikling gjør at vi nå kan få detaljert kunnskap og på sikt utnytte dette i behandling.
Vår forskergruppe analyserer blodprøver, kalkulerer genetisk sårbarhet, måler kortisolnivå i hår og analyserer data fra et stort antall studiedeltakere. Målet er å forstå bedre hvilken rolle immunsystemet, gener, stress og livsstil spiller for alvorlige psykiske lidelser. Vi mener at økt kunnskap om biologiske mekanismer vil bedre vår forståelse av hvordan psykiske lidelser oppstår, og dermed ha stor betydning for hvordan vi velger å forebygge, diagnostisere og behandle alvorlig psykiske lidelser i fremtiden. Nedenfor er noen smakebiter fra det vi jobber med i vårt tverrfaglige team og hva vi så langt har funnet ut.
Mekanismer ved livsstilssykdom
Risikoen for hjerte- og karsykdom har gått ned i befolkningen i løpet av de siste tiårene, men den har holdt seg stabilt høy hos personer med schizofreni og bipolar lidelse (Rødevand et al. 2019). Usunn livsstil og bivirkninger av medisiner bidrar til den høye risikoen. Våre funn tyder på at genetiske og immunologiske faktorer også kan spille en rolle. Vi har funnet ut at noen av genene som påvirker risiko for alvorlig psykisk lidelse er knyttet til kroppsmasseindeks (Bahrami et al. 2020). Immunaktiveringen som ofte ses, viser sammenheng med nivå av kolesterol (Reponen et al. 2020). I tillegg er genvarianter som øker risiko for ensomhet, knyttet til økt risiko for hjerte- og karsykdom og alvorlige psykiske lidelser (Rødevand et al. 2021). En ny stor internasjonal studie ledet av NORMENT kobler også gener for bipolar lidelse med risikoen for å røyke (Mullins et al., preprint).
Traumenes kroppslige spor
Personer med schizofreni og bipolar lidelse oppgir oftere barndomstraumer enn befolkningen forøvrig. Barndomstraumer kan være å bli utsatt for vold, seksuelle overgrep eller følelsesmessig mishandling eller å få grunnleggende behov forsømt. Sammenheng mellom barndomstraumer og risiko for hjerte- og karsykdom hos personer med schizofreni og bipolar lidelse er lite studert. Vi har funnet at barndomstraumer har en sammenheng med utvikling av overvekt hos personer med disse lidelsene, og at impulskontroll synes å spille en særlig rolle (Lunding et al. 2021).
Antipsykotika
Vår forskergruppe har også funnet at hvilken genetiske risiko man har for schizofreni, kan ha sammenheng med hvor god effekt man opplever av de vanligst brukte antipsykotiske legemidlene (Werner et al. 2020). Videre undersøker vi om bivirkninger av antipsykotika er forskjellig mellom menn og kvinner og hvilke mekanismer som kan ligge bak dette.
Immunsystemet
Mange personer med alvorlige psykiske lidelser har forhøyede nivåer av immunstoffer i blodet. Vi har undersøkt om infeksjonshistorie, autoimmune sykdommer og gener er med å påvirke dette nivået, men har foreløpig ikke funnet klare bevis for dette. Vi ser også på om det finnes undergrupper av pasienter som har et overaktivt immunsystem, og hvordan medisiner virker på immunstoffene. Dette kan ha betydning for de som opplever dårlig effekt av medisiner. Forskere ved NORMENT i Bergen undersøker nå om tillegg av betennelsesdempende medisin kan hjelpe i behandlingen ved psykose.
- Se video fra forsker Maren F. Werner sitt foredrag om immunsystemet og alvorlige psykiske lidelser (6 min)
Ta gjerne kontakt hvis du vil vite mer om vår forskning!