Hva forsker vi på?
Ved alvorlige psykiske lidelser er behandlingen vanligvis sammensatt av flere deler, som medisiner, samtaleterapi, kunnskapsformidlende familiesamarbeid og fysisk trening. Mange har god nytte av dagens behandlingstilbud, mens andre har begrenset effekt og/eller betydelige plager med bivirkninger av medisiner. Vi vet generelt lite om hvilken behandling som vil ha størst nytte for den enkelte, og hvorfor effekter og bivirkninger av samme medisin kan være så forskjellige hos ulike personer. Per i dag må ofte ulike medisiner prøves ut før man finner den som passer best for den enkelte. Det er altså stort behov for forskning som kan bidra til at behandling kan tilpasses den enkelte bedre helt fra starten, og vi trenger nye, effektive medisiner.
Et av hovedmålene til forskergruppen Legemidler og behandling er å finne ut hvilke av dagens mange og forskjellige medisiner som bør være førstevalg ved alvorlige psykiske lidelser. For eksempel sammenligner vi ulike antipsykotiske legemidler for å finne hvilke som er mest effektive og hvilke som har minst bivirkninger hos personer med schizofreni. Vi undersøker videre om de samme medisinene virker forskjellig hos menn og kvinner, eller i undergrupper av personer med samtidig rusproblem, eller mot ett enkelt psykosesymptom. Vi vet at personer med alvorlige psykiske lidelser dør betydelig tidligere enn befolkningen for øvrig, og at hjerte- og karlidelser er viktige årsaker til dette. Vi forsker derfor også på legemidler som allerede brukes innenfor andre medisinske områder, og undersøker om de kan gi gunstige tilleggseffekter overfor både psykiske symptomer og kroppslige risikofaktorer for hjerte- og karlidelse.
Forskning fra andre grupper ved NORMENT har avdekket nye sykdomsmekanismer ved alvorlig psykiske lidelser. Slik kunnskap om hvordan lidelsene oppstår, gir muligheter for behandling rettet direkte mot sykdomsprosessene. Ett eksempel er at økt betennelsesaktivitet synes å være involvert ved alvorlige psykiske lidelser (Kroken et al. 2018). Dette funnet har gjort at vi nå undersøker om tilleggsbehandling med betennelsesdempende medisin kan redusere symptomer for personer med schizofreni.
Hvordan foregår våre studier?
Studiene våre har vanligvis lang varighet. Deltakerne går gjennom en grundig undersøkelse før behandlingen starter, og møter deretter til flere kontroller underveis (se figur nedenfor). På hver kontroll svarer deltakerne på spørsmål om symptomer og bivirkninger, undersøkes fysisk, og avgir samtidig blodprøver. I flere studier gjøres også gjentatte undersøkelser med avansert hjerneavbildning. På den måten kan vi måle og sammenligne effekten av behandling på flere nivåer samtidig, både endringer i symptomer og bivirkninger, hjernefunksjoner og på molekylnivå. For eksempel kan vi se hvordan endringer i betennelsesfaktorer i blodet eller hjernen varierer med symptomer eller bivirkninger av behandlingen, og om nivå av ulike betennelsesfaktorer har betydning for om behandlingen virker eller ikke.
Hva har vi funnet ut til nå?
Vi har funnet tydelige forskjeller i virkning mellom tre ulike antipsykotiske legemidler etter 12 måneders oppfølging. Ett av medikamentene (amisulprid) ga raskere og større effekt mot psykose enn de to andre (aripiprazol, olanzapin) (Johnsen et al. 2020). Vi fant videre at menn hadde størst effekt av behandlingen, mens kvinner hadde mer bivirkninger (Hoekstra et al. 2021). Vi oppdaget også at ett medikament (olanzapin) ga dårligere effekt enn de andre mot hallusinasjoner, men bare hos de som har brukt antipsykotiske medisiner tidligere i livet (Sinkeviciute et al. 2021). Bruk av rusmidler påvirket i liten grad effekter og bivirkninger av antipsykotiske legemidler (Alisauskiene et al. 2021, 2019). Vi har også funnet ut at ulike antipsykotiske legemidler påvirker betennelsesnivået i kroppen forskjellig (Fathian et al., under revisjon).
Nytte av forskningen
Forskningen vår kan komme til nytte ved valg av beste behandling, og utvide behandlingstilbudet for personer med alvorlige psykiske lidelser. Den kan også vise hvilke medisiner som sannsynligvis vil ha størst nytte for ulike grupper av personer med psykose. Medisinene vi forsker på er allerede i bruk i Norge, og resultatene kan derfor raskt bli en del av ny behandlingspraksis.
Les mer
- Kan betennelsesdempende medisin hjelpe mot psykosesymptomer? Månedens forskertekst, Gunnhild Eldhuset Hoprekstad
-
Fra prøving og feiling til persontilpasset medisin, månedens forskertekst, Novin Balafkan
- Stor skilnad på medisinar som skal vere like gode, NRK.no.