Kronikken ble publisert i Klassekampen 10.04.2021.
Det uttrykkes mye bekymring for en mulig psykisk helsekrise som følge av koronapandemien. Mennesker med alvorlige psykiske lidelser, som schizofreni, er det mindre snakk om. De er nå i en dobbel risiko, med både forverring av psykiske symptomer etter reduserte behandlingstilbud, og en diagnose som er en stor risikofaktor for å dø av covid-19. Likevel er ikke denne gruppen verken definert som en risikogruppe eller prioritert for vaksiner.
Det er grunn til bekymring hvis en gruppe mennesker som er svært sårbare for helseutfordringer ikke får tilstrekkelig oppfølging av verken psykisk eller fysisk helse under pandemien.
En ny amerikansk studie viste at det å ha en schizofrenidiagnose var en av de største risikofaktorene for å dø av covid-19, selv etter å ha kontrollert for faktorer som alder og helse. Lignende funn er også bekreftet i andre studier, blant annet i en FHI-sammenfatning. Mennesker med psykoselidelser har i tillegg en høyere forekomst av hjerte-kar-sykdommer, i seg selv en risikofaktor for dødelig utfall.
Årsaken til den forhøyede helserisikoen ved psykoselidelser er selvfølgelig sammensatt, men mangelfull oppfølging av fysisk helse, lite brukermedvirkning og stigmatisering er en kjent komponent. Flere mennesker vi har møtt i klinisk praksis og forskning har fortalt at fokuset på deres diagnose hindrer at de får hjelp til fysiske plager, også utenom psykiatrien.
At behandlere ser mennesket bak diagnosen, lytter til og tar denne gruppen på alvor er viktigere enn noensinne. Spesielt hvis det kan forhindre alvorlige komplikasjoner som følge av covid-19. Dette er ikke bare den enkelte behandlers ansvar, men må også inkludere økt samhandling mellom psykiske og somatiske helsetjenester. Og ikke minst et sterkere fokus på psykiske lidelser som risikofaktor for alvorlig forløp av korona og andre fysiske sykdommer, ikke bare korona som risikofaktor for psykiske lidelser.
Kontakt
|
|
Kristin Fjelnseth Wold |
|
