Gruppas fokus og mål
Vi vet at det er store variasjoner i symptomene ved alvorlige psykiske lidelser, både mellom personer med samme diagnose og hos en og samme person over tid. Dette kan gjøre det vanskelig både å oppdage, diagnostisere og behandle lidelsene. Hvorfor det er slike variasjoner, er fortsatt uklart. Dersom vi får en bedre forståelse av hva som bidrar til forverring og bedring av symptomer, vil vi også kunne gi bedre og mer målrettet behandling av lidelsene.
For vår forskningsgruppe er målet å forstå mer av hvorfor symptomene varierer og om det er noen mønstre i denne variasjonen. Vi undersøker blant annet hvordan symptomer henger sammen med visse typer atferd og livsstilsfaktorer, slik som bruk av rusmidler, og hvordan de påvirkes av psykologiske faktorer som regulering av følelser. Det er imidlertid svært utfordrende å kartlegge hva som er høna og egget i slike sammenhenger. Er det for eksempel slik at bruk av rusmidler kan gi økt grad av maniske symptomer? Eller er det omvendt, at mani øker risikoen for bruk av rusmidler? For å få en bedre forståelse av dette samspillet, har vi blant annet utviklet og tatt i bruk en app hvor vi kan måle ulike typer atferd og symptomer over tid.
Nedenfor kan du lese om noen eksempler på hva forskningsgruppen vår har funnet ut så langt.
Digitale verktøy for måling av symptomer og atferd
Appen vi har utviklet, heter “MinDag”. Med den kan studiedeltakerne våre registrere en rekke symptomer og livsstilsfaktorer over tid, slik som søvn, humør, aktiviteter, bruk av rusmidler, psykotiske opplevelser og følelsesmessig aktivering/hemming. Vi har nylig begynt å analysere disse resultatene. Vi benytter også aktigrafer, det vil si armbånd som gir objektive mål på søvn- og aktivitetsmønstre. I og med at mange av studiedeltakerne følges opp i spesialisthelsetjenesten, undersøker vi hvorvidt slik digital monitorering av symptomer oppleves som nyttig av pasientene og deres behandlere underveis i behandlingsforløpet. Prosjektet fokuserer foreløpig på bipolar lidelse og er et samarbeid med Bipolarenheten ved Nydalen DPS i Oslo. Resultatene vil brukes til å vurdere hvordan slike verktøy kan tas i bruk som del av standard behandling.
Affektlabilitet
Personer med bipolar lidelse opplever perioder med depressivt eller oppstemt stemningsleie. Mange pasienter har også et raskt svingende humør, såkalt affektlabilitet, som er uavhengig av sykdomsepisoder. Affektlabilitet ved bipolar lidelse er mer uttalt hos personer med alkoholmisbruk (Lagerberg et al., 2017). Litt overraskende har vi funnet at tendensen til slike hyppige humørsvingninger er like stor ved schizofreni som ved bipolar lidelse (Høegh et al., 2020), men mest uttalt hos pasienter med bipolar lidelse type 2 (Høegh et al., 2021). Affektlabilitet ser også ut til å være knyttet til redusert sosial fungering hos personer med alvorlige psykiske lidelser (Høegh et al., 2022). Affektlabilitet kan altså være viktig å kartlegge og behandle i tillegg til de typiske symptomene ved disse lidelsene.
Rusmiddelbruk
Vi har tidligere funnet at misbruk av cannabis hos personer med bipolar lidelse henger sammen med tidligere sykdomsdebut (Lagerberg et al. 2011, 2014) og flere maniske episoder og sykehusinnleggelser (Lagerberg et al., 2016). Videre har vi vist at alkoholmisbruk øker risikoen for tilbakefall det første behandlingsåret, men kun dersom misbruket opprettholdes (Lagerberg et al., 2021). Det mangler spesifikke retningslinjer for hvordan bipolar lidelse med samtidig ruslidelse bør behandles, noe som kan føre til feil eller mangelfull behandling. Vi har imidlertid nylig funnet at personer med samtidig ruslidelse ser ut til å motta riktig medikamentell behandling i like stor grad som personer uten ruslidelse. De medisineres imidlertid noe sjeldnere med Lithium, som er det mest anbefalte medikamentet for behandling av bipolar lidelse type 1 (Icick et al., under evaluering).
Psykosesymptomer ved bipolar lidelse
Vi vet at mange med bipolar lidelse opplever psykotiske symptomer slik som å høre stemmer, men det er usikkert hvor stor andel av pasientene dette gjelder. Det er viktig å vite noe om risikoen for psykose for å kunne planlegge behandlingen best mulig. Vi har sammenstilt resultatene fra mange ulike studier og funnet at ca. 70% av personer med bipolar lidelse type 1 og 17% med bipolar lidelse type 2 opplever psykotiske symptomer i en eller flere av sine sykdomsepisoder (Aminoff et al., under evaluering).
Sykdomsinnsikt
Personer med alvorlige psykiske lidelser har også ofte manglende innsikt i egen sykdom. Vi har tidligere vist at den norske oversettelsen av spørreskjemaet «Birchwood Insight Scale» egner seg for å måle sykdomsinnsikt både ved schizofreni og bipolar lidelse (Büchmann et al., 2018). Dette er altså et skjema som kan være nyttig å bruke også i klinikken for å kartlegge behovet for å fokusere på sykdomsinnsikt i behandlingen. Vi holder nå på å undersøke hvorvidt sykdomsinnsikt ved bipolar lidelse henger sammen med faktorer slik som lengden av behandling og antall sykdomsepisoder.
Vitamin D-tilskudd hos personer med psykoselidelse
Personer med psykoselidelser har ofte mangel på vitamin D. Vi har tidligere vist at dette er forbundet med høyere nivåer av depressive og negative symptomer samt kognitive vansker (Nerhus et al., 2016, 2017). På bakgrunn av disse funnene, starter vi i disse dager opp en studie der vi skal gi vitamin D-tilskudd til pasienter med psykose, og undersøke om dette bedrer deres kognitive funksjon. Vi tror vitamin D kan bedre kognitivt tempo og andre symptomer som krever rask samhandling mellom hjernens prosesser og kroppens bevegelsesmønster.
Nytte av forskningen
Gruppens forskning har bidratt til økt kunnskap om ulike faktorer som kan bidra til forverring og bedring av symptomer. Blant annet har vi vist at misbruk av ulike rusmidler er knyttet til sykdomsdebut og tilbakefall, at personer med alvorlige psykiske lidelser ofte opplever affektlabilitet, og at nivå av vitamin D i kroppen henger sammen med alvorlighetsgrad av visse symptomer. Gruppens mål er også å bidra til å utvikle behandlingsmetoder rettet mot noen av de sykdomsmekanismene vi identifiserer, og til at digitale hjelpemidler skal komme til nytte i behandlingen av alvorlige psykiske lidelser.