Et etablert funn fra forskningen på schizofreni er at en stor andel av de som er rammet, har ulike grader av kognitive vansker. Dette kan for eksempel være vansker med oppmerksomhet, hukommelse eller problemløsning, som er viktige mentale funksjoner for å fungere i dagliglivet. Selv om diagnosen schizofreni per i dag er basert på tilstedeværelsen av psykotiske symptomer, slik som vrangforestillinger og hallusinasjoner, anses kognitive vansker nå som å være en sentral del av lidelsen. Slike vansker ble derfor også foreslått å inngå som kriterium for lidelsen i siste revisjon av den amerikanske diagnosemanualen for mentale lidelser (DSM V).
I mitt doktorgradsprosjekt ønsker vi å se nærmere på hvilken betydning kognitive vansker har for hvordan den enkelte person fungerer i dagliglivet og hvordan symptomene på psykose utvikler seg over tid. Tidligere studier av mennesker med schizofreni har vist at kognitive vansker spiller en viktigere rolle enn symptomer, både når det gjelder problemer med å fungere i arbeid og hverdagsliv. Derfor tenker vi at ulike mål på kognitive funksjoner som hukommelse og problemløsning, kan være nyttige for at vi bedre skal kunne forutsi hvilke utfordringer den enkelte vil ha i tiden etter at diagnosen er stilt.
Oppfølging etter ett og ti år
De første deltakerne i forskningen ved NORMENT (TOP-prosjektet) ble undersøkt for mer enn ti år siden. Mange av disse ble fulgt opp allerede etter ett år, men vi er nå også i gang med å undersøke deltakere som var med i forskningen for ti år siden. I mitt doktorgradsprosjekt vil vi først se på sykdomsutviklingen over det første året hos 100 deltakere med diagnosen schizofreni. Deretter vil vi studere resultatene fra den pågående undersøkelsen som gjøres etter 10 år. Vi forventer å ha nærmere 100 deltakere også i denne studien.
Kognitive vansker og sykdomsutvikling
Et hovedspørsmål i mitt prosjekt er: Kan vi på bakgrunn av kognitiv funksjon ti år tilbake i tid forutsi hvordan sykdommen til personer med schizofreni utviklet seg over tid? Kognitiv funksjon måles med ulike psykologiske tester, og vi ønsker blant annet å undersøke hvor godt visse tester kan forklare det videre sykdomsforløpet. Dersom det viser seg at ulike mål på kognitiv funksjon ved sykdommens start er viktige for å si noe om sykdomsutvikling og prognose, vil dette i fremtiden kunne benyttes for å gi bedre informasjon til mennesker som får diagnosen. Det vil også kunne være til hjelp for å forstå den enkeltes behandlingsbehov bedre.