Hva er medikamentfri psykosebehandling?
Flere pasienter med psykoselidelser ønsker ikke å bruke antipsykotiske legemidler. Grunnene til dette er mange og sammensatte, men bivirkninger er nok en viktig årsak til at flere ønsker andre behandlingstilnærminger. På bakgrunn av dette har pasientorganisasjonene kjempet for at pasientene skal ha et reelt behandlingstilbud selv om de ikke ønsker å bruke antipsykotika.
I 2015 ble pasientorganisasjonene hørt av politikerne, og helse- og omsorgsministeren slo da fast at "Pasienter i psykisk helsevern skal så langt det er forsvarlig kunne velge mellom ulike behandlingstiltak, herunder behandlingstiltak uten medikamenter". I Helse Vest har man definert medikamentfri psykosebehandling som et aktivt behandlingsforløp der antipsykotika enten ikke benyttes eller der det å klare seg uten antipsykotika er et uttalt langsiktig mål.
Kontroversielt behandlingstilbud
Behandlingstilbudet er imidlertid omdiskutert, og kritiske røster vil hevde at behandlingen er tuftet på politiske bestemmelser snarere enn medisinskfaglige vurderinger. Forskningen som foreligger på medikamentfri behandling er begrenset, og har ofte betydelige metodologiske svakheter. Det er derimot godt dokumentert at antipsykotika på gruppenivå bedrer psykotiske symptomer og forebygger forverringer som kan resultere i nye sykehusinnleggelser.
Likevel vet vi at ikke alle har nytte av disse medikamentene. Av den grunn er det viktig at forskning på medikamentfri behandling prioriteres. Det er nødvendig at man nå kartlegger både positive og negative konsekvenser av å innføre medikamentfri behandling.
Hva skal vi undersøke?
Mitt doktorgradsprosjekt er en del av NonPharm-studien. I denne studien følger vi en gruppe pasienter som har valgt et medikamentfritt behandlingsforløp. I tillegg følger vi en kontrollgruppe bestående av pasienter som bruker antipsykotika. Vi følger pasientene tett i ett år, og på 5 ulike tidspunkt vil vi registrere symptomer, funksjon og livskvalitet. Vi vil også utføre genetiske analyser og avbildning av hjernen (MR).
Hensikten med studien er å vurdere om det medikamentfrie behandlingstilbudet er trygt. Ettersom vi vet at ubehandlet psykose er forbundet med økt dødelighet og alvorlige hendelser, vil det være spesielt viktig å følge med på dette. Samtidig som vi retter søkelyset mot alvorlige hendelser, ønsker vi også å fokusere på livskvalitet. For hva er det egentlig som reduserer livskvaliteten mest: bruken av antipsykotika eller psykoselidelsen i seg selv?
Hvem vil ha nytte av denne forskningen?
Det er et behov for økte kunnskaper om både positive og negative sider ved å velge bort medikamenter ved psykoselidelser. Vi håper at resultatene fra NonPharm-studien vil gjøre både pasienter og behandlere bedre i stand til å ta gode valg angående bruk av antipsykotika.