Hva er sammenhengen mellom gener og kroppens immunsystem ved alvorlige psykiske lidelser?

Stipendiat Maren C. Frogner Werner

Bildet kan inneholde: Hår, Ansikt, Hud, Hake, Frisyre.

Maren C. Frogner Werner. Foto: Kirsten Sjøwall

Schizofreni og bipolar lidelse er alvorlige psykiske lidelser som påvirkes av både arv og miljø. Ved å forstå mer av samspillet mellom gener og miljøfaktorer, håper vi å kunne oppdage sykdom tidligere og utvikle bedre behandling. I mitt doktorgradsprosjekt undersøker vi sammenhengen mellom arvelige faktorer og aktivering av kroppens immunsystem ved alvorlige psykiske lidelser. 

Gener og arv

En rekke studier har vist at både schizofreni og bipolar lidelse går i arv. Det er foreløpig oppdaget rundt 200 gener som gir økt risiko for disse sykdommene [1,2]. Hver av genene har en svært liten effekt, men til sammen kan de gi en økt sårbarhet hvis man også utsettes for visse miljøendringer eller påkjenninger. Eksempler på slike miljøfaktorer er bruk av cannabis, traumer i barndommen og infeksjoner som aktiverer kroppens immunsystem.

Immunsystemet

Immunsystemet er kroppens eget forsvar mot virus, bakterier og andre truende stoffer som potensielt kan gi oss sykdom. De fleste har opplevd å være skikkelig forkjølet med vond hals, og kanskje også feber og nedsatt allmenntilstand. Dette skyldes at immunforsvaret vårt jobber på spreng for å bekjempe mikrobene, og gjør at vi etter noen dager blir helt friske igjen. I noen tilfeller kan også immunforsvaret overreagere og angripe kroppens eget vev. Dette kan føre til det vi kaller autoimmune sykdommer, slik som leddgikt og multippel sklerose. 

Immunsystemet og psykisk lidelse

Forskning har vist at immunsystemet på ulike måter også er involvert ved psykiske lidelser. Det er en sammenheng mellom antall innleggelser på sykehus med infeksjonssykdom og risiko for å utvikle schizofreni [3]. Personer med schizofreni og bipolar lidelse har også forhøyede verdier av såkalte immunmarkører i blodet [4]. Dette er stoffer som skilles ut når immunsystemet aktiveres. I tillegg har studier vist en sammenheng mellom det å ha en autoimmun sykdom og risiko for schizofreni og bipolar lidelse [3,5].

Hva kommer først – aktivering av immunsystemet eller psykisk sykdom?

Det kan altså se ut til at kroppens immunsystem er aktivert ved alvorlige psykiske lidelser, men vi vet foreløpig lite om grunnen til dette og hva som oppstår først. Er det slik at infeksjoner og aktivering av immunforsvaret fører til psykisk sykdom? Eller kan det tenkes at sykdommene selv gir endringer i immunsystemet? Flere nyere studier har funnet felles gener for immunsystemet og psykiske lidelser, noe som tyder på at endringer i immunforsvaret er en del av selve sykdommen.

I mitt doktorgradsprosjekt har vi som mål å forstå mer av hvordan genetikk, infeksjoner og aktivering av immunsystemet henger sammen med utvikling av schizofreni og bipolar lidelse. Vi skal blant annet kombinere omfattende genetiske data og informasjon fra norske registre om infeksjonssykdom med immunmarkører før og etter sykdomsutbrudd. På denne måten håper vi å fremskaffe ny kunnskap som vil gi bedre alternativer for behandling og forebygging av disse sykdommene i fremtiden.

Referanser

  1. Aminoff SR et al. Polygenic risk scores in bipolar disorder subgroups. Journal of Affective Disorders. 2015;183:310-4.
  2. Schizophrenia Working Group of the Psychiatric Genomics Consortium. Biological insights from 108 schizophrenia-associated genetic loci. Nature. 2014;511(7510):421-7.
  3. Benros ME et al. Autoimmune diseases and severe infections as risk factors for schizophrenia: a 30-year population-based register study. The American Journal of Psychiatry. 2011;168(12):1303-10.
  4. Morch RH et al. Inflammatory evidence for the psychosis continuum model. Psychoneuroendocrinology. 2016;67:189-97.
  5. Benros et al. Autoimmune diseases and severe infections as risk factors for mood disorders: a nationwide study. JAMA Psychiatry. 2013;70(8):812-20.

Les om andre prosjekter ved NORMENT som omhandler immunsystemet

Kontakt

  • Maren C. Frogner Werner
Publisert 11. apr. 2019 15:14 - Sist endret 11. okt. 2022 11:03