Mennesker med psykoselidelser, slik som schizofreni og bipolar lidelse, opplever ofte vansker med å fungere sosialt, i jobb og med dagligdagse aktiviteter. Dette påvirker naturlig nok også livskvalitet [1,2]. Selv når de mest karakteristiske symptomene er borte eller har blitt mindre plagsomme, er det likevel mange som strever med å fungere i hverdagen.
For å legge til rette for bedre og mer helhetlig behandling, er det derfor viktig å identifisere andre sykdomsmekanismer som bidrar til nedsatt funksjon og livskvalitet. En faktor som foreløpig har vært lite undersøkt, men som ser ut til å spille en vesentlig rolle ved alvorlige psykiske lidelser, er affektregulering. I mitt doktorgradsprosjekt undersøker vi hvordan vansker med affektregulering påvirker personer med psykoselidelser.
Affektiv dysregulering – hvorfor er det interessant?
Vansker med affektregulering, ofte kalt affektiv dysregulering, viser til problemer med å regulere ulike følelsestilstander og deres atferdsmessige konsekvenser. Slike utfordringer med å håndtere humør er vanlig ved mange forskjellige psykiske lidelser [3], og er heller ikke uvanlig i den generelle befolkningen. Tidligere forskning har vist at affektiv dysregulering er knyttet til mer kompliserte sykdomsforløp.
Dette har gitt seg utslag i økt behov for behandling og større risiko for tvangsinnleggelser [4], hyppigere selvmordstanker [5], alkoholmisbruk og -avhengighet [6]. I tillegg er vansker med å regulere følelser knyttet til nedsatt kognitiv funksjon, det vil si problemer med blant annet oppmerksomhet og hukommelse, og arbeidsmessig fungering [7]. Utfordringer med affektregulering kan også ha betydning for kroppslig helse. Flere studier har funnet en sammenheng mellom slike vansker og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og betennelsesreaksjoner [8,9].
Affektiv dysregulering ser altså ut til å være en viktig faktor som kan ha betydelige konsekvenser for sykdomsforløpet ved flere ulike psykiske lidelser. Til tross for dette har omfanget og effekten av affektiv dysregulering vært lite undersøkt hos personer med psykoselidelser.
Doktorgradsprosjektet mitt fokuserer på to ulike former for nedsatt affektregulering. Affektlabilitet refererer til raske svingninger mellom ulike følelsestilstander, slik som angst, depresjon, oppstemthet, sinne og normalt humør. Emosjonell reaktivitet viser til raske og sterke følelsesmessige reaksjoner på hendelser i omgivelsene, og kan måles på en skala fra hemming til aktivering.
Vi undersøker om forekomsten og nivået av disse vanskene med affektregulering varierer mellom diagnosegruppene innenfor psykosespekteret. Vi ønsker også å utforske hvordan slik dysregulering påvirker funksjon, psykosesymptomer og affektive symptomer.
App for registering av symptomer og atferd over tid
Vi vil bruke ny digital teknologi i form av smarttelefon-applikasjonen MinDag for å belyse noen av disse spørsmålene. MinDag er et digitalt selvutfyllingsverktøy utviklet av NORMENT for å fange opp flere dimensjoner av symptomer og atferd parallelt. Ved å bruke appen til å utforske sammenhengen mellom endringer i emosjonell reaktivitet og psykotiske og affektive symptomer, kan vi få en bedre forståelse av de humørmessige utfordringene som oppstår hos personer med psykoselidelser over tid. På sikt håper vi også at resultatene fra prosjektet kan brukes som utgangspunkt for å utforme nye og mer persontilpassede forebyggings- og behandlingsstrategier.
I mitt doktorgradsprosjekt har vi altså som mål å undersøke forekomsten og konsekvensene av affektiv dysregulering hos personer med psykoselidelser. Dette kan bidra til å identifisere personer som vil trenge et tilleggsfokus på følelsesregulering for å ha best utbytte av behandling.
Referanser
- Vigo, Thornicroft, and Atun. Estimating the true global burden of mental illness. Lancet Psychiatry, 2016, 3(2): p. 171-8.
- Bottlender, Strauss, and Moller. Association between psychopathology and problems of psychosocial functioning in the long-term outcome of patients diagnosed with schizophrenic, schizoaffective and affective disorders. Eur Arch Psychiatry Clin Neurosci, 2013, 263(2): p. 85-92.
- Marwaha et al. How is affective instability defined and measured? A systematic review. Psychol Med, 2014, 44(9): p. 1793-808.
- Patel et al. Mood instability is a common feature of mental health disorders and is associated with poor clinical outcomes. BMJ Open, 2015, 5(5): p. e007504.
- Marwaha, Parsons, and Broome. Mood instability, mental illness and suicidal ideas: results from a household survey. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol, 2013, 48(9): p. 1431-7.
- Lagerberg et al. Alcohol use disorders are associated with increased affective lability in bipolar disorder. J Affect Disord, 2017, 208: p. 316-324.
- Strejilevich et al. Mood instability and functional recovery in bipolar disorders. Acta Psychiatr Scand, 2013, 128(3): p. 194-202.
- Dargél et al. Emotional reactivity, functioning, and C-reactive protein alterations in remitted bipolar patients: Clinical relevance of a dimensional approach. Aust N Z J Psychiatry, 2017, 51(8): p. 788-798.
- Dargél et al. Emotional hyper-reactivity and cardiometabolic risk in remitted bipolar patients: a machine learning approach. Acta Psychiatr Scand, 2018