Personer med schizofreni og bipolar lidelse har i gjennomsnitt 15-20 år kortere levealder enn befolkningen generelt [1,2]. Dette skyldes flere forhold der økt forekomst av hjerte- og karsykdom [2] er en av hovedfaktorene.
For den generelle befolkningen er det vist at traumer i barndommen er knyttet til økt forekomst av hjerte- og karlidelser senere i livet [3]. Mennesker med schizofreni og bipolar lidelse oppgir oftere barndomstraumer enn befolkningen forøvrig. Slike traumer kan være å ha blitt utsatt for vold, seksuelle overgrep eller følelsesmessig mishandling i oppveksten. Det kan også være en barndom preget av mangel på kjærlighet, omsorg og beskyttelse, der barnets grunnleggende behov er forsømt.
I mitt doktorgradsprosjekt vil jeg se på sammenhengen mellom barndomstraumer og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom slik som overvekt, midjeomkrets, kolesterol, blodsukker samt røyking og diabetes type 2 hos mennesker med schizofreni og bipolar lidelse.
Kan forholdet mellom barndomstraumer og hjerte- og karsykdom handle om stress og ugunstig helseatferd?
Vi kjenner lite til de underliggende mekanismene for sammenhengen mellom barndomstraumer og risiko for hjerte- og karsykdom. Marginale oppvekstsvilkår og traumeopplevelser vil kunne medføre en tilstand med økt stress og kroppslig aktivering. Å befinne seg i en slik kroppslig tilstand over tid, kan ha direkte negative effekter på helsen, f.eks. i form av kronisk forhøyet blodtrykk. Slik kan barndomstraumer medføre forstyrrelser i ulike kroppslige reguleringssystemer [4].
Det kan også være at traumeopplevelser sammen med økt stress knyttet til det å vokse opp i et miljø med manglende støtte, fører til vansker med stress- og følelsesregulering og utvikling av uhensiktsmessige mestringsstrategier [5]. Forskning tyder på at barndomstraumer er knyttet til ugunstig helseatferd som røyking, overspising, inntak av mer usunn og energitett mat, passivitet og mindre fysisk aktivitet [5,6]. Barn som har vært utsatt for traumer rapporterer også mer angst og depresjon, har tidligere alkoholdebut, og mer rusbruk- og avhengighet. Over tid vil effekter av ugunstig helseadferd kunne bidra til utvikling av hjerte- og karsykdom.
Kan impulsivitet, følelsessvingninger og selvtillit påvirke helseatferd?
Vi har i studien målt ulike faktorer som kan være knyttet til helseatferd slik som impulsivitet, følelsessvingninger og selvtillit. Vi vil undersøke om disse faktorene kan forklare noe av den mulige sammenhengen mellom rapporterte barndomstraumer og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.
Kan vi forutsi hvem som utvikler hjerte- og karsykdom?
I studien kommer vi også til å bruke data fra norske registre for å kunne se hvem som faktisk utvikler hjerte- og karsykdom over tid. Vi vil undersøke forholdet mellom barndomstraumer og hjerte- og karsykdom for å se om det finnes spesifikke faktorer, som f.eks. varighet av psykisk sykdom, som gjør at vi bedre kan forutsi hvem som utvikler hjerte- og karsykdom.
Hvorfor er det viktig med en helhetlig forståelse av psykisk og fysisk sykdom?
Fysisk sykdom hos mennesker med psykiske lidelser er vanskeligere å fange opp, da behandlingsfokuset naturlig nok er på de psykiske plagene. Det kan også være utfordrende for mennesker med psykiske lidelser å formidle og tydeliggjøre kroppslige plager. I tillegg kan motivasjonen for å endre ugunstig helseatferd være redusert når man samtidig lever med psykisk sykdom. Samlet sett kan dette medføre at plagene ikke blir oppdaget og at nødvendige forebyggings- og behandlingstiltak ikke blir igangsatt. Dette kan deretter få alvorlige konsekvenser i form av forkortet levealder.
Hva er den kliniske nytteverdien av denne forskningen?
Dersom barndomstraumer, følelsessvingninger, impulsivitet og/eller lav selvtillit er knyttet til økt risiko for hjerte- og karsykdom hos mennesker med psykiske lidelser, kan tiltak rettet mot disse faktorene ha stor verdi. Dette gjelder både tidlige, forebyggende innsatser for barn og familier for å forhindre traumer, tidlig oppdagelse og behandling av traumer, samt fokus på utvikling av alternative strategier for stress- og følelsesregulering allerede fra ung alder. Alt dette kan være viktig for å forhindre en negativ utvikling der traumene kan skape varige, og til slutt fatale, kroppslige spor.
Referanser
- Wahlbeck et al. (2011). Outcomes of Nordic mental health systems: Life expectancy of patients with mental disorders. British Journal of Psychiatry, 199(6), 453-458.
- Laursen et al. (2013). Life Expectancy and Death by Diseases of the Circulatory System in Patients with Bipolar Disorder or Schizophrenia in the Nordic Countries. PLoS ONE, 8(6), e67133.
- Suglia et al. (2018). Childhood and Adolescent Adversity and Cardiometabolic Outcomes: A Scientific Statement From the American Heart Association. Circulation, 137(5), e15-e28.
- Anda et al. (2006). The enduring effects of abuse and related adverse experiences in childhood. A convergence of evidence from neurobiology and epidemiology. European Archives of Psychiatry and Clinical Neuroscience, 256 (3), 174–186.
- Felitti et al. (1998). Relationship of childhood abuse and household dysfunction to many of the leading causes of death in adults: The adverse childhood experiences (ACE) study. American Journal of Preventive Medicine, 14 (4), 245-258.
- Hemmingsson, Johansson, & Reynisdottir (2014). Effects of childhood abuse on adult obesity: a systematic review and meta‐analysis. Obesity Reviews, 15 (11), 882-893.
Andre relevante prosjekter ved NORMENT
- Er barnetrauma en risikofaktor i psykose og bipolar lidelse?
- Stress og søvnforstyrrelser i psykoselidelser
- Affekter med effekter: Hvordan påvirker vansker med affektregulering personer med psykoselidelser?
- Risiko for hjerte- og karsykdom ved alvorlige psykiske lidelser
- Lavgradig betennelse og hjertekar-sykdom ved schizofreni og bipolar lidelse