Kognitive vansker - et kjernesymptom ved psykoselidelser
Kognisjon omfatter ulike former for prosessering av informasjon, slik som læring, språk, hukommelse, oppmerksomhet, arbeidstempo og evne til å styre og regulere egen atferd. Kognitive vansker er svært vanlig hos mennesker med schizofreni og bipolar lidelse, og kan betraktes som et kjernesymptom ved disse lidelsene [1]. Ved psykoselidelser har det vist seg at kognitive vansker har en større påvirkning på daglig fungering og arbeidskapasitet enn hva andre symptomer ved disse lidelsene har. Kognitive vansker er ofte til stede før første sykdomsutbrudd og etter tilbakegang av symptomer. Antipsykotiske medisiner, som er vanlig i behandling av psykoselidelser, har ingen direkte effekt på kognitive vansker.
Stabilitet og endring i kognisjon over tid
For mennesker med schizofreni, viser tidligere studier noe bedring i kognitiv funksjon det første året etter sykdomsdebut, og deretter høy grad av stabilitet over lengre tid [2]. De få studiene som har undersøkt dette blant mennesker med bipolare lidelser har også for denne gruppen indikert stabilitet [3], selv om få av studiene har undersøkt kognitiv utvikling over tid.
Forskning indikerer samtidig at det er stor variasjon i kognitiv funksjon innad i disse pasientgruppene. Noen ser ut til å ha store vansker som berører flere kognitive områder, andre har mer avgrensede funksjonsutfall, og andre igjen har gjennomsnittlig eller over gjennomsnittlig kognitiv funksjon [4].
Hvorfor forske på kognisjon og daglig fungering?
I mitt doktorgradsprosjekt ønsker jeg å undersøke hvordan kognisjon utvikles over tid hos mennesker som nylig har utviklet en psykoselidelse eller bipolar lidelse. Min studie er en del av et større forskningsprosjekt hvor deltagere har blitt fulgt opp 1 og 10 år etter første sykdomsepisode, og hvor en har målt endringer i de ulike kognitive funksjonene over tid. Min studie vil fokusere på dataene fra 10-års oppfølgingen. Foreløpige analyser vi har gjort av utvikling av generelle evner, tyder på at disse holder seg stabilt eller øker svakt over 10 år, både hos deltagere med psykoselidelser og friske kontrolldeltagere. Deltagere med psykoselidelser har dog noe lavere prestasjon på gruppenivå.
Det er interessant å undersøke hvordan variasjon og utvikling i kognisjon henger sammen med andre faktorer, som fungering før sykdommen startet og nåværende funksjonsnivå. Faktorer vi ønsker å se på, kan være deltagelse i utdanning, arbeidsliv eller fritidsaktiviteter, som kan henge sammen med kognisjon på ulike måter. I vår forskningsprotokoll har vi kartlagt slike faktorer i dybden for å kunne undersøke sammenhenger mellom spesifikke områder av fungering og kognisjon. Ved å få mer kunnskap om hvordan kognisjon utvikles etter man er blitt syk, vil det forhåpentlig på sikt være mulig å identifisere de som er i størst risiko for å utvikle vansker over tid, og dermed komme til med behandling tidlig.
Referanser
- Kahn & Keefe (2013). Schizophrenia is a cognitive illness: Time for a change in focus. JAMA Psychiatry, 70(10), 1107-1112.
- Barder et al. (2013). Ten year neurocognitive trajectories in first-episode psychosis. Front Hum Neurosci, 7, 643.
- Samamé, Martino & Strejilevich (2014). Longitudinal course of cognitive deficits in bipolar disorder: A meta-analytic study. Journal of Affective Disorders, 164, 130-138.
- Lee et al. (2017). Deconstructing Bipolar Disorder and Schizophrenia: A cross-diagnostic cluster analysis of cognitive phenotypes. J Affect Disord, 209, 71-79.