Hva er schizofreni?
Schizofreni er en alvorlig psykoselidelse, og rundt én prosent av befolkningen vil få diagnosen i løpet av livet. Sykdommen debuterer ofte i ungdomstiden, og kan påvirke både skolegang, jobb, helse og livskvalitet. Symptomene kan variere, både mellom de ulike individene med schizofreni og gjennom sykdomsforløpet. Vanlige symptomer er å høre stemmer i hodet (hallusinasjoner) eller ha tanker om overvåking og forfølgelse (vrangforestillinger). Andre symptomer kan være konsentrasjonsvansker eller depresjon. Noen blir friske etter kun én psykose-episode, men mange opplever nye perioder med plagsomme symptomer. For å gjøre hverdagen bedre for de som rammes, trengs det ny behandling [1].
Schizofreni og betennelse
Årsakene til schizofreni er bare delvis kjent, men vi vet at både arv og miljø har betydning [2]. Forskning har også bekreftet en sammenheng mellom psykose og betennelse. Betennelse er en immunologisk reaksjon i kroppen, satt i stand av immunforsvaret. Immunforsvaret består av en rekke forskjellige celler i kroppen, og de utskiller betennelsesfaktorer (cytokiner) for å koordinere seg. Cellene i immunforsvaret beskytter oss mot sykdom fra bakterier, virus og kreftceller. Når en immuncelle har gått til angrep på en kreftcelle eller en gruppe bakterier, trenger kroppen at systemet skrur seg av igjen. Vi tror at betennelse som får påvirke kroppen i lang tid kan være ugunstig.
Noen av de som rammes av schizofreni har forhøyede nivåer av betennelsesfaktorer i blodet [4]. Vi trenger mer kunnskap om hva dette betyr. Begynte betennelsen lenge før debut av psykisk lidelse? Kan psykose-symptomer opprettholdes av betennelse?
Utprøving av betennelsesdempende medisin
I mitt phd-prosjekt vil vi undersøke om det er sammenheng mellom symptomer på psykose og tegn til betennelse i kroppen. Betennelse kan måles i blodprøver eller på MR-bilder av hjernen. Studien har fått forkortelsen NorPEPS - prednisolon ved tidlig psykose-studien [5]. Pasienter med psykose vil i vår studie tilbys en kortvarig kur med en betennelsesdempende medisin (prednisolon). Dette gjør vi for å finne ut om slik medisin kan hjelpe mot psykose-symptomer. Vi vil også samle mer kunnskap om betennelsesfaktorer i kroppen. Medikamentet vi bruker er billig og godt utprøvd mot andre betennelsestilstander som leddgikt og astma.
Målet med studien er å bedre forstå immunsystemets rolle i schizofreni-forløpet. Ved å fremskaffe ny kunnskap håper vi å tilby bedre og mer persontilpasset behandling i fremtiden.
Se animasjonsvideo om forskningen og NorPeps-studien under:
Videoen er laget av Gunnhild Eldhuset Hoprekstad i samarbeid med Øystein Runde.
Referanser
- Norsk Helseinformatikk AS (2018), hentet fra: https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/schizofreni/schizofreni-forekomst/
- Schizophrenia Working Group of the Psychiatric Genomics Consortium. Biological insights from 108 schizophrenia-associated genetic loci. Nature. 2014;511(7510):421-427.
- Kroken RA et al., (2019). Constructing the Immune Signature of Schizophrenia for Clinical Use and Research; An Integrative Review Translating Descriptives Into Diagnostics. Front Psychiatry. 2019;9:753. Published 2019 Jan 31.
- Mørch RH, Dieset I, Færden A, et al. Inflammatory evidence for the psychosis continuum model. Psychoneuroendocrinology. 2016;67:189-197.
- Helse Bergen, Prednisolon ved tidlig psykose-studien (NORPEPS), hentet fra: https://helse-bergen.no/kliniske-studier/psykose-prednisolon-ved-tidlig-psykose-studien-norpeps’