Mye tyder på at varigheten av ubehandlet psykose har betydning for forløpet av en psykoselidelse og hvordan det går etter behandling [1, 2]. Tidlig oppdagelse og diagnostisering av sykdommen er viktige forutsetninger for å komme i gang med riktig og tilstrekkelig behandling så raskt som mulig. Når en person får psykosesymptomer for første gang, er det imidlertid ikke alltid symptombildet passer godt overens med noen av de spesifikke psykosediagnosene.
Diagnosen uspesifisert psykoselidelse eller psykoselidelse INA («ikke nærmere angitt») brukes i tilfeller der man ikke har nok informasjon om symptomene til å kunne stille en spesifikk diagnose. Den brukes også i tilfeller der den informasjonen man har, peker i flere retninger. Det kan for eksempel være tvil om symptomene er best forenlig med en bipolar lidelse eller en lidelse i schizofrenispekteret. I andre tilfeller kan det være tvil om personen har en primær psykoselidelse eller om symptomene skyldes for eksempel bruk av rusmidler. Det finnes også tilfeller der man har tilstrekkelig informasjon om symptombildet, men der psykosesymptomene likevel ikke passer med noen av de spesifikke diagnosene i klassifikasjonssystemene vi bruker i dag (ICD og DSM).
Når diagnosen uspesifisert psykoselidelse brukes, forutsetter det at man har gjort en grundig utredning i forkant. Diagnosen bør også revurderes jevnlig for å sikre at personer med denne diagnosen får en best mulig tilpasset behandling.
Hva vet vi om de uspesifiserte psykoselidelsene?
Studier viser at omtrent 7-12 % av de som opplever sin første psykotiske episode får diagnosen uspesifisert psykoselidelse [3-5]. Likevel er det få studier som har fokusert spesifikt på denne diagnosegruppen. Noen studier tyder på at pasienter med uspesifisert psykoselidelse har noe mildere psykotiske symptomer og bedre prognose enn pasienter med schizofreni [3].
De fleste som får diagnosen uspesifisert psykoselidelse, vil få en annen diagnose i løpet av de første årene etter første sykdomsepisode [6]. Likevel vil omtrent en tredjedel fortsatt beholde en uspesifisert diagnose. Dette kan indikere at denne diagnosegruppen rommer tilstander som er tidlige stadier av mer spesifikke psykotiske lidelser, men også tilstander med vedvarende uspesifikke symptomer som ikke dekkes av dagens klassifikasjonssystemer.
Hvorfor forske på uspesifikke psykosetilstander?
I mitt doktorgradsprosjekt skal jeg undersøke kliniske kjennetegn, symptombelastning og funksjonsnivå hos personer med uspesifisert psykoselidelse. Vi vil også undersøke hvordan det går med denne gruppen de 10 første årene etter at de fikk de første symptomene. Vi vil bl.a. se på hvor mange som utvikler en lidelse innen schizofrenispekteret eller i det bipolare spekteret, og hvor mange som blir friske. Vi vil også forsøke å identifisere faktorer som kan forutsi hvilken vei de uspesifikke symptomene vil utvikle seg.
Vi håper med dette prosjektet å øke kunnskapen om denne gruppen psykoselidelser, og med dette bidra til at personer med denne diagnosen får en bedre tilpasset behandling og oppfølging.
Referanser:
- Hegelstad, W.T., et al., Long-term follow-up of the TIPS early detection in psychosis study: effects on 10-year outcome. Am J Psychiatry, 2012. 169(4): p. 374-80.
- Penttila, M., et al., Duration of untreated psychosis as predictor of long-term outcome in schizophrenia: systematic review and meta-analysis. Br J Psychiatry, 2014. 205(2): p. 88-94.
- Korver-Nieberg, N., et al., The validity of the DSM-IV diagnostic classification system of non-affective psychoses. Aust N Z J Psychiatry, 2011. 45(12): p. 1061-8.
- Addington, J., A. Chaves, and D. Addington, Diagnostic stability over one year in first-episode psychosis. Schizophr Res, 2006. 86(1-3): p. 71-5.
- Heslin, M., et al., Diagnostic change 10 years after a first episode of psychosis. Psychol Med, 2015. 45(13): p. 2757-69.
- Fusar-Poli, P., et al., Diagnostic Stability of ICD/DSM First Episode Psychosis Diagnoses: Meta-analysis. Schizophr Bull, 2016. 42(6): p. 1395-1406.