Skjer det en kommunikasjonssvikt mellom hjernens nettverk i psykiske lidelser?

Effektiv kommunikasjon mellom ulike deler av hjernen er et sentralt kjennetegn ved normal hjernefunksjon. Slike forbindelser eller nettverk i hjernen er med på å styre grunnleggende funksjoner, alt fra åndedrett til språk og lagring av minner. Nyere forskning har vist at det finnes to større, overordnede nettverk i hjernen, ett som er mest aktivt når vi konsentrer oss om en mental oppgave (kalt utførelsesnettverket) og ett som er aktivt når vi lar tankene vandre fritt og ikke fokuserer på noe spesielt (kalt hvilenettverket) [1,2]. Flere andre og mindre nettverk i hjernen er også identifisert, som for eksempel er knyttet til ulike sanser.

Tilstander som påvirker hjernens nettverk kan gi ulike typer symptomer og vansker. For å forstå mer av det biologiske grunnlaget for psykiske lidelser og andre hjernesykdommer, er det derfor viktig å få en mer grunnleggende forståelse for hvilke faktorer som påvirker hjernens nettverk.

Hjernenettverk og psykiske lidelser

Forandringer i hjernenettverk er blitt funnet ved flere ulike lidelser, slik som for eksempel depresjon, schizofreni og autisme  [3-6]. Studier som har benyttet avansert hjerneavbildning med MR, har blant annet vist at hos voksne med psykiske lidelser slik som schizofreni, eldes hjernen raskere enn hos mennesker uten psykisk lidelse, spesielt i fremre deler av hjernen [7]. Man har også funnet aldersrelaterte endringer i hjernenettverk hos barn og ungdom med tidlige symptomer på mental sykdom [4]. Dette er et interessant funn, ettersom barne- og ungdomsårene er en viktig periode av livet der hjernen modnes og utvikles, og samtidig er det perioden hvor psykiske lidelser typisk oppstår. Sammenlagt viser disse studiene at avvik i hjernens oppbygning og funksjon må sees i sammenheng med normal hjerneutvikling og endringer i hjernen som er relatert til normal aldring.

Analyser av informasjonsflyt mellom hjernenettverk

Foreløpig vet vi lite om hvordan strømmen av informasjon mellom ulike nettverk i hjernen forandrer seg gjennom livet og hvordan dette påvirker sårbarheten for psykiske lidelser. Nye statistiske metoder gir oss muligheten til å undersøke i hvilken grad prosesser i hjernen knyttet til normal utvikling og aldring endrer kommunikasjonen mellom nettverk, og hvordan dette er assosiert med ulike faktorer slik som mental helse. I mitt doktorgradsprosjekt skal vi undersøke informasjonsflyten mellom hjernenettverk i ulike aldersgrupper av pasienter med psykiske lidelser sammenlignet med friske frivillige personer. Slik forskning kan bidra til ny kunnskap om kjennetegn for psykiske lidelser som kan være viktig i fremtidig diagnostikk og behandlingsrespons.

Referanser

1. Hugdahl et al. (2015). On the existence of a generalized non-specific task-dependent network. Front Hum Neurosci, 9, 430. 
2. Raichle (2015). The brain's default mode network. Annu Rev Neurosci, 38, 433-447. 
3. Broyd et al., (2009). Default-mode brain dysfunction in mental disorders: A systematic review. Neurosci Biobehav Rev, 33(3), 279-296. 
4. Kaufmann et al. (2017). Delayed stabilization and individualization in connectome development are related to psychiatric disorders. Nat Neurosci, 20(4), 513-515. 
5. Kaufmann et al. (2015). Disintegration of Sensorimotor Brain Networks in Schizophrenia. Schizophr Bull, 41(6), 1326-1335. 
6. Skåtun et al. (2017). Thalamo-cortical functional connectivity in schizophrenia and bipolar disorder. Brain Imaging Behav, 12(3), 640-652.
7. Kaufmann et al. (2019). Common brain disorders are associated with heritable patterns of apparent aging of the brain. Nat Neurosci, 22(10), 1617-1623. 

Kontakt

• Martina Jonette Lund