Har kvinner og menn ulik risiko for hjerte- og karsykdom ved bruk av antipsykotiske legemidler?

Bivirkninger av antipsykotika 

Mange personer med alvorlige psykiske lidelser som schizofreni og bipolar lidelse får behandling med antipsykotiske legemidler, eller antipsykotika. Disse legemidlene kan gi bivirkninger som påvirker den enkeltes fysiske helse og livskvalitet i negativ grad. Noen vanlige bivirkninger er vektøkning og metabolske forandringer, for eksempel økt nivå av ulike fettsyrer i blodet, som kan være med på å øke risikoen for hjerte- og karsykdom [1]. I den generelle befolkningen er det kjent at menn har en høyere risiko for hjerte- og karsykdom enn kvinner, men vi har lite kunnskap om kjønnsforskjeller når det gjelder hjerte- og karsykdom knyttet til bruk av antipsykotika, og hvilke mekanismer som kan ligge bak dette.

Kjønn, antipsykotiske legemidler og hormoner

Noen studier tyder på at kvinner med alvorlige psykiske lidelser har en høyere risiko enn menn for bivirkninger av antipsykotiske legemidler. Dette gjelder særlig bivirkninger som vektøkning og høyt blodsukker (diabetes) som begge gir økt risiko for hjerte- og karsykdom [2, 3]. Forskning har også vist at visse typer antipsykotika medfører større grad av bivirkninger [1]. Kanskje kjønnsforskjeller i bivirkninger kan ha en sammenheng med hvilken type antipsykotika som brukes av kvinner og menn?

En annen relevant faktor når man studerer kjønnsforskjeller, er hormoner. Hormoner fungerer som budbringere i kroppen vår, og ulike hormoner har forskjellige oppgaver. Et eksempel er hormonet leptin som er viktig i regulering av appetitt [4]. Forskning har vist at antipsykotika blant annet påvirker appetittreguleringen [5]. Kan det tenkes at forskjeller i hormoner hos kvinner og menn kan forklare eventuelle kjønnsforskjeller i risiko for hjerte- og karsykdom ved bruk av antipsykotika?

I mitt doktorgradsprojekt skal vi forsøke å finne svar på disse spørsmålene. Vi skal både undersøke kjønnsforskjeller i bivirkninger av ulike antipsykotiske legemidler, og om hormoner kan forklare hvorfor kvinner og menn kan ha ulik risiko for hjerte- og karsykdom ved bruk av antipsykotika. Det trengs mer kunnskap på dette området fordi kjønn i liten grad tas hensyn til i nåværende retningslinjer for behandling av alvorlige psykiske lidelser. Vi håper at våre resultater kan bidra til mer fokus på kjønnsforskjeller i behandling, og spesielt når det gjelder bivirkninger av antipsykotika. Dette vil kunne bidra til bedre og mer tilpasset behandling i fremtiden.

Referanser

1. De Hert et al. (2011). Metabolic and cardiovascular adverse effects associated with antipsychotic drugs. Nat Rev Endocrinol, 8(2):114-26.
2. Seeman (2009). Secondary effects of antipsychotics: women at greater risk than men. Schizophr Bull,35(5):937-48.
3. McEvoy et al. (2005). Prevalence of the metabolic syndrome in patients with schizophrenia: baseline results from the Clinical Antipsychotic Trials of Intervention Effectiveness (CATIE) schizophrenia trial and comparison with national estimates from NHANES III. Schizophr Res, 80(1):19-32.
4. Shi & Clegg (2009). Sex differences in the regulation of body weight. Physiol Behav, 97(2):199-204.
5. Newcomer (2005). Second-generation (atypical) antipsychotics and metabolic effects: a comprehensive literature review. CNS Drugs, 19 Suppl 1:1-93.

Kontakt

• Ingrid Torp Johansen