"I took pills for psychotic symptoms, pills for mood swings, and pills for anxiety. Because nothing had ever really given me long-term relief, the doctors were constantly trying me on something new. I went from one antipsychotic medication to another... Nothing. Nothing. Nothing."
Denne erfaringen med bruk av antipsykotiske medisiner ble beskrevet av Lori Schiller i boken The Quiet Room: A Journey Out of the Torment of Madness (1996), og er fortsatt en vanlig opplevelse for mange mennesker med mentale lidelser. Ettersom det i dag ikke er mulig å forutsi hvilke medikamenter som fungerer for hvilke personer, kan det bli en del prøving og feiling før man finner en passende behandling. En del antipsykotiske medisiner har alvorlige bivirkninger som ofte kommer før man opplever fordelene med medisinene. Mange velger derfor å avslutte behandlingen før de har funnet et medikament som fungerer for dem [1, 2].
Alle mennesker har ulike genetiske trekk som kan gjøre at vi reagerer forskjellig på visse typer medikamenter [3]. Persontilpasset medisin vil si at leger utvikler skreddersydde behandlingsopplegg med utgangspunkt i genene til hver enkelt pasient. Dette er allerede en realitet innenfor visse områder av medisinen, som for eksempel i kreftbehandling og ved hjertelidelser [4]. I vår forskning ved NORMENT ønsker vi å bidra til at behandlingen av mentale lidelser beveger seg bort fra "prøving og feiling" og over i en ny fase med persontilpasset medisin. For å oppnå dette, må vi finne en måte å forutsi hvem som vil ha nytte av hvilke medisiner.
Hjerneceller fra laboratoriet
I vår forskning forsøker vi å identifisere genetiske variasjoner som påvirker hvordan hjerneceller responderer på antipsykotiske medisiner. Tidligere har forskning på dette området vært vanskelig, fordi det ikke har vært mulig å gjøre eksperimenter med levende hjernevev fra mennesker. Ny teknologi gir imidlertid nye muligheter, og i vår forskning benytter vi oss av en innovativ teknikk som gjør det mulig å lage hjerne- og nerveceller fra hudceller [5,6]. Dette betyr at vi med utgangspunkt i hudprøver (biopsier) fra personer med mentale lidelser, kan studere genenes innvirkning på hvordan personene responderer på ulike typer av antipsykotiske medisiner.
Å forutsi behandlingsutfall
Målet på sikt er å kunne utvikle en enkel laboratorietest som kan gjøre det mulig for leger å foreslå det mest optimale medikamentet til hver enkelt person de behandler. En slik test vil kunne gi mennesker med mentale lidelser en raskere symptomlindring og færre bivirkninger. Resultatene av forskningen vil også være et viktig bidrag i utviklingen av nye antipsykotiske medisiner, ved at man kan sikte seg mer målrettet inn på de molekylære årsakene til lidelsene. Forhåpentligvis vil dette kunne gi medisiner med bedre effekt og færre bivirkninger.
Les mer:
- Vil forbedre behandlingen av psykiske lidelser med presisjonsmedisin
- Precision medicine and precision nursing: the era of biomarkers and precision health
Referanser
- Saha et al. (2007), A systematic review of mortality in schizophrenia: is the differential mortality gap worsening over time? Arch Gen Psychiat 64, 1123
- Lieberman et al. (2005), Effectiveness of Antipsychotic Drugs in Patients with Chronic Schizophrenia, New Engl J Medicine 353, 1209–1223
- Lally et al. (2016), Treatment-resistant schizophrenia: current insights on the pharmacogenomics of antipsychotics, Pharmacogenomics Personalized Medicine Volume 9, 117–129
- Wheeler et al. (2013), Cancer pharmacogenomics: strategies and challenges, Nat Rev Genet 14, 23–34
- Brennand et al. (2011), Modelling schizophrenia using human induced pluripotent stem cells, Nature 473, 221–225
- Assis et al. (2021), Using iPSC Models to Understand the Role of Estrogen in Neuron–Glia Interactions in Schizophrenia and Bipolar Disorder, Cells 10, 209