Sinnets mysterier har opptatt oss mennesker siden tidenes morgen. Gjennom historien har man trodd at psykisk sykdom kunne oppstå av en rekke ulike årsaker, som for eksempel at man er blitt besatt av djevelen, eller at man har en ubalanse i fordelingen av kroppsvæsker. I dag er vår forståelse av psykiske lidelser bygget på diagnosemanualer som DSM-5 og ICD-10. Disse manualene forteller oss at psykiske lidelser er inndelt i separate kategorier, som for eksempel angst, depresjon og psykose, med ulike årsaksforklaringer og mekanismer. Men er det egentlig slik at disse kategoriene er så ulike hverandre?
Hjerneforskningen på leting etter kjennetegn på psykisk sykdom
Forskere har i flere år jobbet med å etablere hvordan den «deprimerte» eller «psykotiske» hjernen ser ut. De har sett for seg at hjerneavbildning kan brukes til å finne ut hvordan hjernen ser ut når man er syk, og at denne kunnskapen kan brukes til å sette en diagnose. Slike kjennetegn eller markører i hjernen har vist seg å være vanskelige å finne med dagens metoder. Isteden har forskningen de siste 20-30 årene begynt å peke mot noe annet - nemlig at hjerner ser ut til å ligne på hverandre på tvers av psykiske lidelser. Sammenlignet med friske personer, har mennesker med alle typer psykiske lidelser fellestrekk i hjernen som skiller deres hjerne fra hjernen til friske personer (1).
Psykiske lidelser langs et spekter
I tråd med dette har moderne metoder i statistikk vist at psykisk sykdom kan deles inn langs et spekter av alvorlighetsgrad. Alle mennesker vil ligge et sted langs linjen, som går fra frisk til alvorlig syk (se illustrasjon over). Slik kan psykisk sykdom forstås som en rekke symptomer, der man har få eller mange av dem, og at mengden symptomer avgjør om du er psykisk syk, ikke om du tilhører for eksempel kategorien angst eller depresjon. Denne metoden, kalt p-faktormodellen (p for psykopatologi), er interessant på mange måter. Ikke minst fordi den har vist seg å stemme bedre overens med det vi faktisk observerer hos personer med psykiske lidelser. For eksempel er det vanlig å ha mer enn én psykisk lidelse når man først er syk, det vi kaller komorbiditet eller samsykelighet.
Dette betyr ikke at diagnoser ikke finnes, eller at det ikke finnes sykdomsmekanismer som er spesifikke for enkelte diagnoser. Men det betyr at vi kanskje har begynt å lete på feil sted. Kanskje vi må forstå mer av hva som er felles for psykiske lidelser, før vi kan forstå hver enkelt sykdom.
Hjernemønstre på tvers av diagnoser
I mitt doktorgradsarbeid undersøker jeg hjernen til barn og unge som allerede har en psykisk lidelse. Jeg ser etter sammenhenger med andre faktorer, slik som skoleprestasjoner, sosiale ferdigheter og psykiske symptomer. Deretter undersøker jeg om disse mønstrene ser like eller ulike ut på tvers av forskjellige diagnoser og ulike grader av symptomer. Ved å kartlegge likheter og ulikheter i hjernen på tvers av diagnoser, ønsker jeg å bidra til forståelsen av hva psykisk sykdom er, hva som er felles for de ulike lidelsene, og hva som er spesifikt for hver enkelt lidelse. Målsetningen er at dette skal hjelpe oss å forstå hvorfor noen blir psykisk syke og andre ikke.
Referanser
- Goodkind, M., et al. (2015). Identification of a common neurobiological substrate for mental illness. JAMA psychiatry, 72(4), 305–315.