Psykose kan beskrives som en brist med virkeligheten, hvor hallusinasjoner og vrangforestillinger kan føre til sosial isolasjon og dyp fortvilelse. Omtrent 5-10 % av befolkningen vil oppleve å få psykose, men kun en mindre andel vil utvikle en alvorlig lidelse. Genetiske studier er viktige for å identifisere hvilke DNA-varianter som gir økt risiko for å utvikle en psykotisk lidelse. I tillegg kan genetiske studier bidra til å skille mellom de forskjellige psykoselidelsene, slik som schizofreni, bipolar lidelse, og alvorlig depresjon.
I mange år har forskere lett etter gener som kan forklare hvordan psykose oppstår hos den enkelte. Mange studier har funnet gener som har betydning for psykose, men ingen som alene er sterke nok til å forårsake utviklingen av en psykotisk lidelse. Funnene kan heller ikke forklare hvorfor psykoselidelser er så arvelige. Nyere forskning har derimot vist at epigenetiske mekanismer spiller en viktig rolle.
Hva er epigenetikk?
Epigenetikk handler om at miljøfaktorer kan påvirke hvordan genene våre fungerer, enkelt fortalt ved å skru genene av eller på. Den mest studerte epigenetiske mekanismen er DNA-metylering. Dette er en kjemisk endring av DNA-molekylet som ikke forandrer selve strukturen på molekylet, men som kan påvirke hvilke gener som er aktive, samt hvor aktive de er. DNA-metylering er derfor en viktig mekanisme for å styre hvilke gener som er aktive gjennom alle utviklingsstadier fra foster til voksent menneske og videre gjennom aldringsprosessen. DNA-metyleringsprofilene endres også som respons på livsstil og miljøet vi lever i. Eksempler på miljøfaktorer kan være alt fra maten vi spiser, treningsvaner, røyking, alkoholbruk, cannabisbruk, traumer og vold. Epigenetikk kan derfor ses på som et slags bindeledd mellom arv og miljø. Nederst i artikkelen er det lenke til en video som forklarer dette nærmere.
Epigenetikk og psykose
Ved fødselen er vår epigenetiske profil et produkt av gener og miljøpåvirkning vi arver fra våre foreldre. Et foster påvirkes av livsstilen til mor under svangerskapet, for eksempel om hun spiser sunn mat eller røyker [1]. Nyere forskning har vist at også røykeatferden til far spiller en vesentlig rolle [2]. For mange barn kan endring i den epigenetiske profilen som følge av tidlig negativ miljøpåvirkning, bli værende i flere tiår. Dette kan for eksempel gjøre barnet mer sårbart for visse sykdommer senere i livet, inkludert psykose [3]. Gener fungerer i et komplekst nettverk i hjernen der rekkefølge og tidspunkt er viktig. Perioder i livet med sterke følelser eller mye press kan påvirke disse nettverkene og utløse en forverring av hjernefunksjonen, og da kan stemningsleie, tankevirksomhet og følelser påvirkes. Disse funksjonene er som oftest påvirket ved psykose.
Antipsykotika som miljøfaktor
Dopamin er et viktig signalmolekyl i hjernen. Ubalanse i mengden dopamin er en viktig faktor både for opplevelse av psykose og for behandling av symptomene. Antipsykotiske legemidler fungerer ved å hemme opptak i hjernen både av dopamin og andre signalmolekyler. Dessverre kan antipsykotika gi mange bivirkninger. Det er også vanskelig å forutsi hvem som vil oppleve bivirkninger, og hvilke bivirkninger de vil få. En teori er at behandling med antipsykotika bidrar til å normalisere aktiviteten til gener som påvirker nedbryting eller opptak av signalmolekylene. Det er derfor ønskelig å identifisere flere gener som påvirkes av antipsykotika. På den måten kan legene i fremtiden tilrå terapeutiske midler som er mer tilpasset den enkelte pasient.
DNA-metylering og psykose
I mitt doktorgradsprosjekt har vi som mål å identifisere DNA-metyleringsprofiler som kan assosieres med psykose. Dette vil gi økt forståelse for hvilke gener i hjernens nettverk som er involvert i psykoselidelser. Identifikasjon av spesifikke metyleringsprofiler vil også kunne bidra til å skille mellom forskjellige diagnoser. I tillegg ønsker vi å identifisere hvilke gener som påvirkes av antipsykotiske medikamenter. Dette kan gi ny kunnskap om hvordan medikamentene virker, samt peke mot mulige årsaker til bivirkninger.
Epigenetiske profiler er dynamiske og kan endres som respons på atferd eller miljø. Dette betyr at hver enkelt av oss kan påvirke helsen vår både i positiv og negativ retning.
Se video om epigenetikk
- TEDEd - What is epigenetics? av Carlos Guerrero-Bosagna
Referanser
- Joubert, B. R. et al. DNA Methylation in Newborns and Maternal Smoking in Pregnancy: Genome-wide Consortium Meta-analysis. Am. J. Hum. Genet. 98, 680–696 (2016).
- Mørkve Knudsen, G. T. et al. Epigenome-wide association of father’s smoking with offspring DNA methylation: a hypothesis-generating study. Environ. Epigenetics 6, dvz027 (2020).
- Wiklund, P. et al. DNA methylation links prenatal smoking exposure to later life health outcomes in offspring. Clin. Epigenetics 11, 97 (2019).