Personer med alvorlige psykiske lidelser har ofte tegn til lavgradig betennelse i kroppen. Hvordan påvirker dette sykdomsforløp og fysisk helse, og hvilken effekt har medikamentell behandling av alvorlige psykiske lidelser på denne betennelsestilstanden? Dette er spørsmål som jeg ønsker å besvare i mitt doktorgradsprosjekt.
Immunsystemets rolle ved betennelser
Immunsystemet har en rekke funksjoner. Det beskytter oss mot ytre sykdomsfremkallende faktorer slik som virus og bakterier, bidrar i reparasjon av sår og skader og har effekter blant annet på hjerneutvikling. Hos de aller fleste er immunsystemet i balanse, men hos noen oppstår det en ubalanse. En overaktivering av immunsystemet fører til en uhensiktsmessig betennelsestilstand slik man ser ved autoimmune sykdommer, mens et svekket immunsystem vil gi sårbarhet for infeksjoner og andre sykdommer. Graden av immunaktivering varierer, og lavgradige betennelsestilstander kan kobles til helseendringer slik som økt risiko for hjerte-karsykdom [1] og mentale plager [2].
Immunmekanismer ved alvorlige psykiske lidelser
Tidligere har man trodd at hjernen er isolert fra immunprosessene i resten av kroppen, men senere tids forskning har vist at dette ikke er tilfellet. Hjernen er beskyttet av noe som kalles blod-hjernebarrieren. Ved betennelser i kroppen kan signalmolekyler fra betennelsen krysse og svekke hjernens beskyttelsesbarriere. Ved slik svekkelse vil hjernen bli sårbar for påvirkning. Det er mye forskning som viser at personer med alvorlige psykiske lidelser, som schizofreni og bipolar lidelse, har økt betennelse i hjernen. De fleste studier har imidlertid målt enkeltvise immunstoffer, noe som gjør det vanskelig å finne ut hvordan forskjellige deler av immunsystemet virker sammen for å øke risikoen for sykdom. Forskning har også vist at flere av medisinene som brukes ved alvorlige psykiske lidelser, har en effekt på lavgradig betennelse i hjernen. Men det kreves mer forskning for å finne ut av hvilke medikamenter og dosering av disse som fører til en bedring eller forverring av en slik betennelsestilstand, og om dette påvirker hvor godt utbytte man har av behandlingen i form av bedring av symptomtrykk.
Immunmekanismer og fysisk helse
Den endrede immunaktiviteten ved betennelser kan også spille en rolle for den fysiske helsen. Det er godt dokumentert at personer med alvorlige psykiske lidelser har økt hyppighet av flere fysiske lidelser, slik som for eksempel hjerte-karsykdom. En måte å forklare dette på, er at lavgradig betennelse involverer forøkede aldringsprosesser. Ved økt aldring forekommer også økt risiko for fysiske sykdommer. Aldring kan undersøkes ved å analysere lengden på endene (telomerer) av DNAet vårt, som blir kortere med alderen.
Mitt doktorgradsarbeid
I mitt doktorgradsarbeid analyserer vi immunstoffene og telomer-lengdene fra blodprøver fra personer med schizofreni eller bipolar lidelse og sammenligner med prøver fra friske personer. Ved å analysere immunstoffer som reflekterer betennelse i kroppen, blod-hjernebarrierens fungering og betennelsesaktivitet i hjernen, ønsker jeg og teamet mitt å finne ut mer om immunmekanismer ved alvorlige psykiske lidelser. Er immunmekanismene viktige for forløpet til lidelsen og for fysisk helse, og hvilken effekt har dagens medikamentelle behandling på betennelsesaktivitet i hjernen?
Vårt mål er at forskningen kan bidra til økt forståelse for immunmekanismene forbundet med alvorlige psykiske lidelser, samsykelighet med fysiske sykdommer, og hvorfor det er stor forskjell i lidelsenes alvorlighetsgrad og effekt av medisiner. Dette kan ha betydning for fremtidens behandlingstilbud, med en mer tilpasset og bedre behandling av den enkelte, samtidig som det kan benyttes i forebyggende arbeid for ulike fysiske sykdommer.
Referanser
- Golia, E., et al., Inflammation and cardiovascular disease: from pathogenesis to therapeutic target. Curr Atheroscler Rep, 2014. 16(9): p. 435.
- Najjar, S., et al., Neuroinflammation and psychiatric illness. J Neuroinflammation, 2013. 10: p. 43.