Selv om du ikke har psykose eller en annen psykisk lidelse, kan du oppleve hallusinasjoner og vrangforestillinger. Gjennom forskningen min vil jeg prøve å forstå hvorfor noen utvikler psykoselidelser, mens andre ikke gjør det.
Har du noen gang opplevd å høre stemmen til en bestemor eller bestefar som nylig har dødd, hvor stemmen hørtes helt virkelig ut? Opplevelser som dette er vanligere enn det du kanskje tror. Så mange som rundt 1 av 10 av oss vil i løpet av livet ha en eller flere opplevelser som ligner på psykose. For de fleste vil disse psykoselignende opplevelsene være knyttet til perioder med mye stress, sterke følelser, rus eller lite søvn. Som regel går de også over av seg selv. For andre kan de bli vedvarende eller utvikle seg i styrke og omfang, til de til slutt kan karakteriseres som en psykoselidelse.
Å se, høre, føle eller tenke ting som ikke finnes i virkeligheten
Hallusinasjoner er når du ser, hører, føler eller lukter noe andre ikke kan sanse. Dette er et eksempel på et psykosesymptom. Blant annet kan det være å høre mumling fra ett eller flere mennesker når du er alene i et rom, eller at du kjenner en sterk lukt som andre ikke kan lukte. De som opplever slike underlige symptomer, kan danne tolkninger som ikke nødvendigvis henger sammen med virkeligheten, for å prøve å forstå hva som skjer.
Hvis du holder fast ved disse tolkningene, til tross for bevis på det motsatte, kalles det å ha en vrangforestilling. Det kan for eksempel være når du er overbevist om at lydene du hører, er fra noen som overvåker deg. Personer med vrangforestillinger klarer ikke å ta til seg det familie og venner sier for å motbevise vrangforestillingene. Istedenfor blir de stadig mer sikker i sin sak.
Hallusinasjoner kan oppleves ubehagelige og skremmende, mens de for noen oppleves mer som bakgrunnsstøy. De som lærer seg å leve med hallusinasjonene i hverdagen, utvikler ofte ikke vrangforestillinger.
Hva er forskjellen mellom psykoselignende opplevelser og en psykoselidelse?
Psykoselidelser opptrer på et spektrum. Altså er det noe man kan oppleve i større eller mindre grad. For å få opplevelsene diagnostisert som psykose, må symptomene være ubehagelige og/eller de må gå betydelig utover hvordan du fungerer i hverdagen. Personer med en psykoselidelse har ofte en brist i virkelighetsoppfatningen. Opplevelsene og måten å tolke virkeligheten på har da ikke lenger rot i virkeligheten.
I forskningen er det noen faktorer som vi vet øker risikoen for både psykosenære opplevelser og for å utvikle en psykoselidelse. Blant annet vet vi at gener spiller en viktig rolle. Andre viktige risikofaktorer er barndomstraumer, det å bo i en by, å være immigrant, ha lav sosioøkonomisk status og bruk av cannabis.
Hvordan utvikler psykose seg?
I mitt doktorgradsprosjekt forsøker jeg å komme til bunns i hvordan psykoseopplevelser utvikler seg (se figur nedenfor). Sammen med kolleger vil jeg finne ut mer om hvorfor noen blir syke, mens andre klarer seg fint til tross for at de opplever hallusinasjoner eller lettere vrangforestillinger. På denne måten ønsker vi å lære mer om samspillet mellom gener og miljø og hvordan dette øker risikoen for å bli syk eller kan beskytte mot sykdom.
Vi bruker data fra Den norske mor, far og barn (MoBa)-studien til å undersøke hvordan psykosesymptomer utvikler seg. MoBa-studien omfatter et stort tverrsnitt av Norges innbyggere og gir oss dermed muligheten til å studere psykosenære opplevelser i befolkningen.
Vårt mål for framtiden er å kunne oppdage de som er i risiko for å utvikle en psykoselidelse og gi dem den støtten og hjelpen de trenger på et tidlig stadium i sykdomsutviklingen. Samtidig ønsker vi å sette søkelyset på at psykose opptrer på et spektrum og at det ikke er så uvanlig som mange kanskje tror.
Videre lesning:
Referanser
- Kelleher, I., & Cannon, M. (2011). Psychotic-like experiences in the general population: Characterizing a high-risk group for psychosis. In Psychological Medicine (Vol. 41, Issue 1).
- Smeland, O. B., Frei, O., Dale, A. M., & Andreassen, O. A. (2020). The polygenic architecture of schizophrenia — rethinking pathogenesis and nosology. In Nature Reviews Neurology (Vol. 16, Issue 7).
- Van Nierop, M., et al. (2013). Evidence that transition from health to psychotic disorder can be traced to semi-ubiquitous environmental effects operating against background genetic risk. PLoS ONE, 8(11).
- Van Os, J., et al. (2009). A systematic review and meta-analysis of the psychosis continuum: Evidence for a psychosis proneness-persistence-impairment model of psychotic disorder. Psychological Medicine, 39(2).
- Zwicker, A., Denovan-Wright, E. M., & Uher, R. (2018). Gene-environment interplay in the etiology of psychosis. Psychological Medicine, 48(12), 1925–1936.