Funksjonstap ved bipolar 1 lidelse og schizofreni
Faktorer forbundet med tidlig identifikasjon og behandling av alvorlige psykiske lidelser som schizofreni og bipolar lidelse er viktig å fokusere på fordi tidligere behandling er assosiert med bedre prognoser.
Personer rammet av bipolar lidelse opplever ofte betydelig funksjonstap, ofte i tillegg til varige psykososiale vansker. Kognitive funksjoner (hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon osv.) er blant de områdene hvor funksjonstap ofte er tydelig, noe man også særlig har sett i psykoselidelser som schizofreni. Hva angår bipolar lidelse så er det hovedsakelig demonstrert i mer kroniske tilstander, men i hvilken grad de kognitive funksjonene er rammet også i tidlige faser av sykdommen, eller utvikles som en konsekvens av flere kliniske episoder (de affektive episodene), er mindre utforsket.
Kognitive vansker tilstede i tidlige faser av bipolar 1 lidelse
Tidligere forskning ved NORMENT - K.G. Jebsen senter for psykoseforskning har vist at betydelige kognitive vansker er tilstede allerede ved den første maniske episoden i bipolar lidelse type 1 (men i mindre grad enn hos grupper som har hatt flere affektive episoder), og resultatene fra min første studie tyder på at denne gruppen som helhet plasserer seg mellom gruppen med friske personer (aldri har hatt en alvorlig psykisk lidelse) og gruppen med personer diagnostisert med andre psykoselidelser som schizofreni.
Neurokognitiv funksjon etter første år i behandling, og dets relasjon til kliniske symptomer, behandlingsstatus og psykososial funksjon
Prosjektet mitt er en longitudinell studie, og vi vil videre fokusere på disse personenes resultater ved oppfølgingsundersøkelsen ett år etter at de deltok i prosjektet for første gang. Gruppen (kohorten) vi har fulgt er en av de største som finnes per dags dato, og på denne måten håper vi derfor å kunne si noe mer om utviklingen av kognitiv og psykososial funksjon, deres relasjon til hverandre, til klinisk status og behandling, i løpet av første året etter oppstartet behandling.
Så langt har vi altså funnet at personer med bipolar 1 lidelse, hva angår neurokognitiv funksjon, gjør det bedre enn personer med psykoselidelser som schizofreni, men betydelig dårligere enn friske.
Videre ønsker vi å finne svar på i hvilken grad neurokognitiv funksjon endres i løpet av det første behandlingsåret, og hva som evt. predikerer dette. Er det for eksempel relatert til mønsteret av kliniske symptomer?
Vi ønsker også å kunne si noe om i hvilken grad neurokognitive vansker påvirker psykososial funksjon. Dette er viktig informasjon som blant annet kan hjelpe oss i å si noe om hvilke faktorer som predikerer et best mulig sykdomsforløp, og hva det er viktig å fokusere på for å fremme dette.