Hjerneavbildning ved alvorlig psykiske lidelser
Magnetresonanstomografi (MRI) har hjulpet oss til å finne ut mer om hjernens struktur og funksjon. Ved alvorlige psykiske lidelser, som schizofreni, har man funnet endringer i hjernens struktur. Slike funn kan i dag ikke brukes som diagnostiske tester, siden forskjellene er små og hjernens struktur varierer mye mellom mennesker. Men gjennom å studere disse funnene på gruppenivå, og dermed øke vår forståelse av hjerne-endringer forbundet med sykdommen, kan få bedre forståelse av sykdomsmekanismer.
Men hva om andre faktorer enn sykdommen påvirker hjernen?
Hjernen er i stadig endring gjennom livsløpet, og den påvirkes av mange faktorer. Hvis hjerneforandringene vi undersøker ved alvorlige psykiske lidelser helt eller delvis skyldes noe annet enn sykdommen, får dette stor betydning vitenskapelig. Derfor er dette viktig å finne ut av. Antipsykotiske medisiner brukes i dag av de fleste pasienter med psykoselidelser.
Vi vet at slike medisiner har effekt når det gjelder å lindre symptomer, både i en akutt fase av psykose og i tiden etter for å forebygge tilbakefall. Vi vet også at kortvarig bruk av antipsykotisk medikasjon kan påvirke hjernens plastisitet, altså dens evne til endring. Man har sett økt volum i enkelte dypereliggende strukturer i hjernen etter kortvarig behandling med noen antipsykotiske medikamenter. Hvordan langvarig bruk av slike medisiner kan påvirke hjernens struktur vet vi mindre om. Mens noen studier har funnet sammenheng mellom bruk av antipsykotisk medikasjon over tid og reduksjoner i grå substans, har andre studier ikke funnet slik sammenheng. Dette spørsmålet er hovedfokus i doktorgradsprosjektet.
Utfordringen
En viktig utfordring er å skille effekten av medikasjon fra andre faktorer, som effekten av sykdommens alvorlighetsgrad. Vi undersøker om vektøkning, som er en vanlig bivirkning av flere antipsykotiske medisiner, kan påvirke hjernen. Vi har også studert hvordan røyking, som er vanligere blant pasienter med alvorlige psykiske lidelser, kan ha sammenheng med hjernens struktur. Når vi undersøker om det er sammenheng mellom antipsykotisk medikasjon og endret hjernestruktur, forsøker vi å ta hensyn til disse faktorer i de statistiske analysene. Vi håper at forskningen kan være til hjelp både for framtidige pasienter, ved at vi får bedre kunnskap om langtidsvirkninger av antipsykotiske legemidler, og for forskere, ved at vi kan øke vår forståelse av MR-funn ved alvorlige psykiske lidelser.