Schizofreni og sosialt liv
I min forskning har jeg vært opptatt av hvordan personer med schizofreni opplever og håndterer sosiale situasjoner i hverdagen. I tidligere forskning ved NORMENT K.G. Jebsen senter for psykoseforskning har vi vist at det er vanlig å ha problemer med å oppfatte hvilke følelser andre mennesker uttrykker – det vi kaller sosial kognisjon (Vaskinn et al, 2007) – og at dette gjør det vanskeligere å mestre utfordrende sosiale situasjoner (Vaskinn et al, 2008).
Vi har også funnet ut at mennesker med schizofreni kanskje ikke alltid tør å gjøre det de vet de kan gjøre for å håndtere en litt vanskelig situasjon med et annet menneske (Vaskinn et al, 2009). Kanskje har dette å gjøre med manglende tro på seg selv? På bakgrunn av slike funn har vi startet et forskningsprosjekt som undersøker om et strukturert behandlingsopplegg for opptrening av sosial kognisjon kan føre til større tro på seg selv i sosiale situasjoner og til bedre mestring av dem.
Schizofreni og kjønn
Jeg interesserer meg også for kjønnsforskjeller, og har funnet at menn med schizofreni nok har større vansker enn kvinner både når det gjelder sosial kognisjon (Vaskinn et al, 2007) og kognisjon eller nevropsykologisk fungering (Vaskinn et al, 2011). Dette kan bety at vi må gi litt forskjellig behandling ut fra kjønn.
Schizofreni og IQ
I min aller nyeste forskning har jeg vært opptatt av at schizofreni også kan være knyttet til svært god kognisjon, og har undersøkt personer med schizofreni som har en IQ langt over gjennomsnittet i befolkningen. Det finnes altså mennesker som har både svært høy IQ og schizofreni. Imidlertid ser vi at de ikke er spart for vansker med en del kognitive funksjoner, som blant annet redusert arbeidstempo. I tillegg har de i like stor grad som andre med denne diagnosen utfordringer i hverdagslivet og like mye av de typiske symptomene ved lidelsen (Vaskinn et al, 2014). Kanskje skal vi forstå dette slik at den samme type behandling må tilbys også til disse intellektuelt svært oppegående personene med schizofreni-diagnose.
Referanser
- Vaskinn A, Sundet K, Friis S, Simonsen C, Birkenaes AB, Engh JA, Jonsdottir H, Ringen PA, Opjordsmoen S, Andreassen OA (2007). The effect of gender on emotion perception in schizophrenia and bipolar disorder. Acta Psychiatrica Scandinavica 116:263-270.
- Vaskinn A, Sundet K, Friis S, Simonsen C, Birkenaes AB, Jonsdottir H, Ringen PA, Andreassen OA (2008). Emotion perception and learning potential: mediators between neurocognition and social problem-solving. Journal of the International Neuropsychological Society 14:279-288.
- Vaskinn A, Sundet K, Hultman CM, Friis S, Andreassen OA (2009). Social problem-solving in high-functioning schizophrenia: specific deficits in sending skills. Psychiatry Research 165:215-223.
- Vaskinn A, Sundet K, Simonsen C, Hellvin T, Melle I, Andreassen OA (2011). Sex differences in neuropsychological performance and social functioning in schizophrenia and bipolar disorder. Neuropsychology 25:499-510.
- Vaskinn A, Ueland T, Melle I, Agartz A, Andreassen OA, Sundet K (2014). Neurocognitive decrements are present in intellectually superior schizophrenia. Frontiers in Psychiatry 5:45.