Vi er i gang med å prøve ut et 12 timers treningsprogram med fokus på å identifisere følelser, motiver og intensjoner hos andre mennesker. Treningsprogrammet vi bruker heter Training of Affect Recognition og er utviklet i Tyskland. Programmet er utprøvd der med gode resultater. Vi holder for tiden på med rekruttering og søker folk med schizofreni eller schizoaffektiv lidelse mellom 18-55 år, med skolegang fra Norge og som er bosatt i Oslo eller Akershus.
Under treningen sitter deltaker og trener sammen og jobber med ulike oppgaver på PC og oppgaver med bildekort. I den første delen av programmet jobber vi med de grunnleggende følelsene og det å kjenne igjen følelser i ansikter. Utover i programmet jobber vi med ulik intensitet i følelser, å identifisere tvetydige ansiktsuttrykk, se sammenhenger mellom tanker, følelser og situasjon og å forstå sosial atferd gjennom gester og kontekst.
Vi skal se om treningen har effekt på evnen til å kjenne igjen følelser og også om treningen har effekt på andre sosialkognitive domener som for eksempel evnen til å forstå andres perspektiv. Vi vil undersøke om treningen har effekt på dagliglivsfunksjon og om eventuelle effekter vedvarer over tid. Vi vil også se på om treningen gir de som deltar opplevelse av å være tryggere på egne evner og om det gir økt selvtillitt.
Hva er sosial kognisjon?
Det er etter hvert velkjent at personer med schizofreni ofte har kognitive vansker. Vanligste områder for kognitiv svikt ved psykose er prosesseringstempo, verbal innlæring og hukommelse, oppmerksomhet, arbeidshukommelse og eksekutive funksjoner. Det er klar sammenheng mellom kognitive vansker og redusert funksjon i hverdagen. Mange har også vansker med sosial kognisjon, det vil si evnen til å bearbeide og bruke sosial informasjon.
De kognitive prosessene vi benytter oss av når vi bearbeider informasjon om andre mennesker har blitt definert som sosialkognisjon. Vi tenker at sosialkognisjon er overlappende med kognitiv funksjon, men det er samtidig noe mer og noe annet. Vi ønsker å vite mer om hvordan kognitiv funksjon og sosialkognisjon er relatert til hverandre. Kan man for eksempel ha kognitive vansker, men ikke vansker med sosialkognisjon? Hvor mye av sosial kognitive vansker kan forklares av ulike typer kognitive vansker egentlig? Dette er noen av spørsmålene jeg vil undersøke i mitt doktorgradsarbeid.
Sosialkognisjon deles inn i ulike domener. Dette er sosial kunnskap, sosial attribusjonsstil, emosjonsprosessering og "Theory of Mind "(ToM). ToM handler om evnen vår til å kunne forstå andres mentale tilstand – hva han eller hun tenker på eller hvilke intensjoner andre har. Dette kalles også ofte for mentalisering. Sosial persepsjon handler om evnen til å forstå sosiale regler og å oppfatte relasjonen mellom mennesker. Attribusjonsstil forstås som den karakteristiske måten en person årsaksforklarer positive og negative hendelser på. Emosjonsprosessering dreier seg både om å kjenne igjen følelser hos andre, om å kunne håndtere følelser og selv kunne uttrykke følelser.
Hvorfor sosial kognisjon?
Forskningsfeltet sosialkognisjon ved psykose har vakt stor interesse fordi sosialkognitive evner har mye å si for dagliglivsfunksjon. Samtidig ser vi at en del mennesker med psykose selv opplever at sosial interaksjon kan være vanskelig og at en del opplever at de er mer ensomme enn de ønsker å være. Disse vanskene må vi ta på alvor i klinikken og da trenger vi å ha behandlingstilbud som tar for seg dette.
Ønsker du å delta eller har spørsmål?
Kontakt meg gjerne på e-post maje@psykologi.uio.no