Det å ha migrasjonsbakgrunn eller tilhøre en etnisk minoritet er blant miljøfaktorene som gir økt risiko for psykoselidelser. For å forstå mer av sykdomsmekanismene ved psykose undersøker vi mulige mellomliggende faktorer som kan forklare hvorfor innvandrere har økt risiko og om spesielle kjennetegn ved denne gruppen kan ha betydning for sykdomsforløpet.
Vitamin D
Vitamin D kalles gjerne solskinnshormonet fordi den viktigste kilden til vitamin D nettopp er sola. Mørk pigmentert hud, tildekkende klær, lite utendørsaktiviteter og vintertid er blant risikofaktorene for vitamin D mangel.
Vi har nettopp gjort en studie der vi sammenliknet vitamin D nivåene hos pasienter i sin første psykotiske episode og pasienter som hadde hatt flere sykdomsepisoder mot friske kontrollpersoner. Vi fant at pasienter ikke hadde lavere vitamin D nivåer enn friske kontroller, men at både pasienter og friske kontroller fra Asia, Afrika og Latin-Amerika hadde mye lavere vitamin D nivåer enn andre. Studien tydet på at det var de samme risikofaktorene for vitamin D mangel i pasientgruppen som i den generelle befolkningen, og at vitamin D mangel hos voksne mest sannsynlig er sekundært til lidelsen snarere enn en årsaksfaktor (Nerhus et al., in prep.).
Symptomatologi
De lave vitamin D nivåene hos innvandrere med psykose kan imidlertid ha mye å si for deres sykdomsbilde og generelle helse. Symptomer som apati, initiativløshet og depresjon er hyppig forekommende ved psykoselidelser. Disse symptomene er plagsomme for pasientene og kan påvirke forløpet av lidelsen. Preliminære resultater tyder på en sammenheng mellom lave vitamin D nivåer og slike symptomer. Dette er noe vi vil undersøke nærmere.
Tidlig behandling
Å komme raskt til behandling gir bedre prognose ved psykoselidelser. Tiltak for å redusere tiden fra symptomdebut til man kommer i behandling er derfor i fokus. Vi undersøkte om pasienter med migrasjonsbakgrunn kom like raskt til behandling som den øvrige pasientpopulasjonen. Funnene våre viste at innvandrere som hadde kommet til Norge etter skolestart kom senere til behandling enn andre. Funnene pekte også i retning av at pasienter med bakgrunn fra Asia, Latin Amerika og Afrika kom senere til behandling, uansett om de var født i Norge eller ikke. Både hvordan helsevesenet henvender seg til befolkningen, pasientenes kjennskap til helsevesenet og opplevelse av psykiske symptomer kan tenkes å ha betydning (Nerhus et al., 2013).