Mitt spesialfelt er sosial kognisjon ved schizofreni. Sosial kognisjon er evnen til å oppfatte andre menneskers følelsesuttrykk og intensjoner og å forstå hva som foregår i sosiale situasjoner. Dette vet vi at personer med schizofreni har vansker med. I mitt doktorgradsarbeid viste jeg at sosial kognisjon i tillegg er en mellomliggende variabel mellom kognisjon og hverdagsfunksjon ved schizofreni (Vaskinn et al, 2008). Jeg har vært postdoktor ved NORMENT KG Jebsen Senter for psykoseforskning siden 2010 og har i denne perioden videreført forskningen på sosial kognisjon.
I tillegg til å lede prosjektet ”Sosialkognitiv trening ved schizofreni” som stipendiat Maj Egeland nylig har omtalt, har jeg siden jeg sist skrev denne spalten fortsatt utforskningen av hva som påvirker hverdagsfunksjon hos personer med schizofreni. Vi har funnet at tro på egen evne til å mestre sosiale situasjoner (’social self-efficacy’) har betydning for ikke kun hvor god man er til å løse sosiale problemer, men også for negative symptomer (Ventura et al, 2014; Vaskinn et al, 2015a). Dette gir grunn til optimisme fordi det antyder at psykologisk behandling av mestringstro/selvtillit kan redusere negative symptomer. Siden negative symptomer anses som vanskelig å behandle er dette gode nyheter for klinikken.
Vi har også vært opptatt av å beskrive de sosialkognitive vanskene ved schizofreni i detalj. Disse omfatter theory of mind eller evnen til å tillegge andre mennesker følelser, intensjoner, og oppfatninger. Nå man gjør feil på slike oppgaver kan dette skyldes overmentalisering (overtolke andres intensjoner) eller undermentalisering (undertolke). Vi har vist at personer med schizofreni gjør begge typer feil (Fretland et al, 2015) og at dette er annerledes enn hos personer med borderline personlighetsforstyrrelse, som gjør hovedsakelig overmentaliseringsfeil (Vaskinn et al, 2015b). Nylig fant vi også at personer med schizofreni har vansker med å lese kroppsspråk (Vaskinn et al, 2016). For tiden undersøker vi hva som ligger til grunn for over- og undermentalisering og tror at det kan ha å gjøre med vanskene med å lese kroppsspråk.
Referanser:
- Fretland RA, Andersson S, Sundet K, Andreassen OA, Melle I, Vaskinn A (2015). Theory of mind in schizophrenia: error types and associations with symptoms. Schizophrenia Research 162:42-46.
- Vaskinn A, Sundet K, Friis S, Simonsen C, Birkenaes AB, Jonsdottir H, Ringen PA, Andreassen OA (2008). Emotion perception and learning potential: mediators between neurocognition and social problem-solving. Journal of the International Neuropsychological Society 14:279-288.
- Vaskinn A, Ventura J, Andreassen OA, Melle I, Sundet K (2015a). A social path to functioning in schizophrenia: from social self-efficacy to through negative symptoms to social functional capacity. Psychiatry Research 228:803-807
- Vaskinn A, Antonsen BA, Fretland RA, Dziobek I, Sundet K, Wilberg T (2015b). Theory of mind in women with borderline personality disorder or schizophrenia: differences in overall ability and error patterns. Frontiers in Psychology: Psychopathology 6:1239
- Vaskinn A, Sundet K, Østefjells T, Nymo K, Melle I, Ueland T (2016). Reading emotions from body movement: a generalized impairment in schizophrenia. Frontiers in Psychology: Emotion Science 6:2058
- Ventura J, Subotnik KL; Ered A, Gretchen-Doorly D, Hellemann GS, Vaskinn A, Neichterlein KH (2014). The relationship of attitudinal beliefs to negative symptoms, neurocognition, and daily functioning in recent-onset schizophrenia. Schizophrenia Bulletin 40:1308-1318.