Faktorer forbundet med tidlig identifikasjon og behandling av alvorlige psykiske lidelser som schizofreni og bipolar lidelse er viktig å fokusere på bla. fordi tidligere behandling er assosiert med bedre prognoser. Personer rammet av bipolar lidelse opplever ofte betydelig funksjonstap i tillegg til varige psykososiale vansker. Kognitive funksjoner som hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjonsevne osv., er funksjoner som er tett assosiert med nettopp funksjonstap og psykososiale faktorer, altså hvordan vi fungerer på andre viktige livsområder som utdanning, jobb og i sosiale relasjoner, og som derfor gjør det ytterligere viktig å oppnå tilstrekkelig kunnskap om for best kunne hjelpe personer som er rammet av bipolar lidelse.
Mitt prosjekt er en longitudinell studie som følger en stor gruppe (kohort) med personer som lider av bipolar I lidelse. Studien har som mål å kunne si noe om utviklingen av kognitiv og psykososial funksjon, deres relasjon til hverandre, til klinisk status og behandling, i løpet av første året etter oppstartet behandling. Vi ønsker å finne svar på i hvilken grad kognitiv funksjon endres i løpet av det første behandlingsåret, samt hva som evt. predikerer dette. Er det for eksempel relatert til mønsteret av kliniske symptomer?
Dette er viktig informasjon som blant annet kan hjelpe oss i å si noe om hvilke faktorer som predikerer et best mulig sykdomsforløp, og hva det er viktig å fokusere på i behandling for å fremme dette.
Kognitive vansker tilstede i tidlige faser av bipolar I lidelse
I første del av prosjektet fant vi at hva angår kognitiv funksjon plasserer denne gruppen seg som helhet mellom gruppen med friske personer (aldri hatt en alvorlig psykisk lidelse) og gruppen med personer diagnostisert med andre psykoselidelser som schizofreni. Dette viste seg videre ikke å være forklart av verken antall eller typer affektive episoder, ei heller av opplevelsen av å ha vært psykotisk.
Kognitiv funksjon etter første år i behandling, og dets relasjon til kliniske symptomer, behandlingsstatus og psykososial funksjon
Andre del av prosjektet fokuserte på disse personenes resultater ved oppfølgingsundersøkelsen ett år etter at de deltok i prosjektet for første gang. Her fant vi at gruppen med bipolar I lidelse hadde en veldig stabil utvikling av kognitive funksjoner. Altså var det veldig lite endring i kognitiv funksjon fra de deltok i studiet første gang rett etter sin første maniske episode og et år senere. Dette stabile nivået viste seg i stor grad å gjelde både på gruppe og indvidnivå. Sammenlignet med gruppen med friske personer, så viste gruppen med bipolare personer en tendens (ikke signifikant) til noe større forbedring på et av de kognitive domenene (verbal læring og hukommelse), noe som er interessant og bør undersøkes nærmere. Oppsummert fant vi altså at det kognitive funksjonsnivået for både gruppen med personer med bipolar I lidelse og den friske gruppen var veldig stabilt (ikke noen betydelige gruppe-tid forskjeller), noe som betyr at de kognitive funksjonene til personer med bipolar I lidelse stadig var svekket sammenlignet med friske personer et år senere. Antall personer med bipolar I lidelse som viste klinisk signifikant dårligere kognitiv funksjon enn de friske var også veldig likt andelen ved studiestart.
Neste del av prosjektet vil nå (som beskrevet innledningsvis) fokusere på sammenhengen mellom kognitiv, klinisk og psykososial funksjon.