Hvilke faktorer er viktig for tilfredshet med livet hos mennesker med psykoselidelser? I hvilken grad påvirkes pasienters tilfredshet av endringer i psykiske symptomer, rusmiddelbruk og sosiale forhold som økonomi og sosialt nettverk? Er det samsvar mellom helsepersonells mål på tilfriskning og pasientenes tilfredshet? Dette er noen av spørsmålene jeg stiller i mitt doktorgradsarbeid.
Hvem undersøker vi?
I doktorgradsarbeidet bruker jeg innsamlede data på 301 pasienter som er blitt fulgt opp 10 år etter at de første gang kom i behandling for en psykoselidelse. 186 pasienter deltok ved 10-årsoppfølgingen. De er i denne tidsperioden blitt undersøkt ved 5 tidspunkter. Ved disse undersøkelsene har vi bl.a. kartlagt psykiske plager, rusmiddelbruk, sosiale forhold og subjektiv livskvalitet. Dette siste er et mål på pasientenes egen tilfredshet med livet.
Hva har vi funnet så langt?
Som del av doktorgradsarbeidet planlegger jeg å publisere tre artikler i internasjonalt anerkjente tidsskrifter. I den første artikkelen, som ble publisert i Schizophrenia Research i april 2016, beskrev vi utviklingen av subjektiv livskvalitet hos pasienter med psykoselidelser. I tillegg undersøkte vi hvilke faktorer som er assosiert med endring av subjektiv livskvalitet. Resultatene fra studien viste at mer kontakt med familien og en bedre finansiell situasjon på tidspunktet en ble syk hadde en vedvarende positiv effekt på den subjektive livskvaliteten. Bedring av depressive symptomer samt mer aktiviteter i hverdagen i oppfølgingsperioden førte til en positiv utvikling av subjektiv livskvalitet. Typiske psykotiske symptomer (positive og negative symptomer) hadde ingen tydelig effekt i denne studien.
Videre plan
I den andre artikkelen vil vi undersøke i hvilken grad bortfall av psykotiske symptomer (remisjon) samsvarer med hvor tilfreds en er med livet. I denne artikkelen vil vi også undersøke om det at en er i remisjon eller ei påvirker hvilke faktorer som er viktig for tilfredshet med livet. I den tredje artikkelen vil vi undersøke i hvilken grad nevrokognitive mål påvirker pasienters subjektive livskvalitet.
I tillegg til forskningen underviser jeg i psykiatri for medisinstudenter ved Universitetet Oslo.
Referanser
Gardsjord et al 2016, Subjective quality of life in first-epsiode psychosis. A ten-year follow-up study, Schizophrenia Research, 172(2016), 23-28.