Miljømessige faktorer spiller en vesentlig rolle i utvikling av psykoselidelser. Det å oppleve traumatiske hendelser i barndommen vet vi medfører større sårbarhet for utvikling av alvorlig psykisk sykdom senere i livet. Høyt stressnivå over tid skaper avvik i det biologiske stress-systemet vårt. Mennesker med schizofreni har ikke bare økt forekomst av opplevd traume tidlig i livet, de har også høyere forekomst av avvik det biologiske stress-systemet. Dette gjør det viktig å undersøke koblingen mellom stress og psykose nærmere.
Flere studier viser at det også er høy forekomst av søvnproblemer blant personer med psykoselidelse. Redusert søvnkvalitet, vansker med å sovne og gjentatte oppvåkninger rapporteres hyppig. Særlig er døgnrytmeforstyrrelser vanlig. Døgnrytmeforstyrrelser eksisterer ofte i lang tid før man får en diagnose og tenderer til å bli mer alvorlig i forkant av en sykdomsepisode. Men vet at søvnforstyrrelser er en predisponerende faktor for utvikling av psykoselidelse, men man vet lite om hvordan søvnforstyrrelser påvirker sykdomsbildet i denne pasientgruppen.
I mitt forskningsprosjekt ønsker vi å undersøke hvorvidt redusert søvnkvalitet hos mennesker med psykoselidelse er assosiert med mer alvorlige symptomer og dårligere kognitiv fungering. Vi skal se nærmere på om og hvordan døgnrytmen er vesentlig endret sammenliknet med friske kontroller. Dette skal vi gjøre ved bruk av aktigrafiklokker, som blant annet måler aktivitetsnivå, søvnkvalitet og lyseksponering, samt måling av melatoninnivå, som er det hormonet i kroppen som styrer døgnrytmen. Videre ønsker vi å se på hvordan stress (målt ved kortisol i hår) påvirker eventuelle døgnrytmeforstyrrelser hos pasienter sammenliknet med friske kontroller. Traumatiske hendelser fører ofte til høyt stressnivå som igjen kan føre til søvnforstyrrelser. Det er derfor viktig at vi får bedre forståelse av hvordan disse mekanismene påvirker hverandre.
Gjennom prosjektet håper vi å kunne bidra med større innsikt i bakenforliggende årsaker til psykoselidelser. På sikt vil økt kunnskap kunne påvirke måten vi utformer og tilpasser behandling på. Stress og søvnforstyrrelser er kilder til mye ubehag, spesielt hos en allerede plaget sykdomsgruppe. Forhåpentligvis vil mer adekvat behandling av søvnforstyrrelse kunne ha positive effekter på livskvalitet og funksjonsnivå hos denne pasientgruppen.