Vi kan en del om risikofaktorer for og symptomer på alvorlig psykisk lidelse som schizofreni og bipolar lidelse, men vi vet lite om hvorledes disse sykdommene faktisk utvikler seg. Man har lenge lurt på om immunsystemet er av betydning for utviklingen av alvorlig psykisk lidelse. Allerede på 1920-tallet ble det observert en sammenheng imellom forekomst av schizofreni og infeksjoner i fosterliv/tidlig barndom. Men til tross for økt bekjempelse av infeksjoner med antibiotika og vaksiner, er forekomsten av schizofreni og bipolar lidelse stabil, og man har derfor lurt på om sammenhengen imellom infeksjoner og alvorlig psykisk lidelse er mer relatert til lavgradig kronisk betennelse i hjernen.
I mitt doktorgradsprosjekt ønsker vi å undersøke sammenhengen imellom betennelse og alvorlig psykisk lidelse ved å kartlegge om økt immunaktivitet har noe å si for sykdomsaktivitet og forløp. Vi har målt en rekke betennelsesmarkører i blod hos over 1600 deltakere i en tverrsnittsundersøkelse som inkluderer både pasienter med alvorlig psykisk lidelse og tilfeldig valgte friske kontrollpersoner. Resultatet er at vi finner en klar økning av enkelte betennelsesmarkører hos pasienter sammenliknet med friske kontroller som ikke er relatert til andre faktorer som for eksempel pågående infeksjoner, alder, kjønn, overvekt, medisiner eller røyking. Denne økningen av betennelsesmarkører er tydeligst hos pasienter med schizofreni.
Det vi nå jobber med, er å undersøke forløpet hos pasienter og friske kontroller etter 1 år for å kunne svare på om denne økningen av betennelsesmarkører er stabil eller varierende i forhold til pågående symptomer. Så langt tyder resultatene på at økningen av enkelte betennelsesmarkører er stabil hos pasienter.
Forhåpentligvis vil resultatene gi oss ny kunnskap om hvordan sykdomsmekanismer arter seg i alvorlig psykisk lidelse. Dersom det viser seg at betennelse er av betydning for sykdomsaktivitet og forløp, vil det etter hvert være muligheter for å kunne prøve ut betennelsesdempende medisiner i kombinasjon med andre medisiner for schizofreni og bipolar lidelse. Det er gjort noen få studier på dette i andre land som viser at betennelsesdempende medisiner kan ha en effekt.
Referanser
- Morch RH, Dieset I, Faerden A, Hope S, Aas M, Nerhus M, et al. Inflammatory evidence for the psychosis continuum model. Psychoneuroendocrinology. 2016;67:189-97. Pubmed
- Canetta S, Sourander A, Surcel HM, Hinkka-Yli-Salomaki S, Leiviska J, Kellendonk C, et al. Elevated maternal C-reactive protein and increased risk of schizophrenia in a national birth cohort. The American Journal of Psychiatry. 2014;171(9):960-8.
- Canetta SE, Bao Y, Co MD, Ennis FA, Cruz J, Terajima M, et al. Serological documentation of maternal influenza exposure and bipolar disorder in adult offspring. The American Journal of Psychiatry. 2014;171(5):557-63.
- Gardner RM, Dalman C, Wicks S, Lee BK, Karlsson H. Neonatal levels of acute phase proteins and later risk of non-affective psychosis. Translational Psychiatry. 2013;3:e228.
- Hope S, Melle I, Aukrust P, Steen NE, Birkenaes AB, Lorentzen S, et al. Similar immune profile in bipolar disorder and schizophrenia: selective increase in soluble tumor necrosis factor receptor I and von Willebrand factor. Bipolar Disorders. 2009;11(7):726-34.
- Hope S, Ueland T, Steen NE, Dieset I, Lorentzen S, Berg AO, et al. Interleukin 1 receptor antagonist and soluble tumor necrosis factor receptor 1 are associated with general severity and psychotic symptoms in schizophrenia and bipolar disorder. Schizophrenia Research. 2013;145(1-3):36-42.
- Khandaker GM, Cousins L, Deakin J, Lennox BR, Yolken R, Jones PB. Inflammation and immunity in schizophrenia: implications for pathophysiology and treatment. The Lancet Psychiatry. 2015;2(3):258-70.