Personer med bipolar lidelse bruker rusmidler i større grad enn befolkningen generelt, og ca. halvparten utvikler misbruk eller avhengighet av ett eller flere rusmidler i løpet av livet (Lagerberg et al., 2010a). Vår kunnskap om årsakene til dette, hvordan det påvirker sykdomsforløpet, og hvordan det kan forebygges og behandles er begrenset.
Cannabis og sykdomsforløp
Som i den generelle befolkningen, er cannabis det mest brukte illegale rusmiddelet ved bipolar lidelse. Ca. 10-15 % utvikler cannabismisbruk eller -avhengighet i løpet av livet (Lagerberg et al., 2014). Vi har undersøkt sammenhengen mellom cannabismisbruk og sykdomsforløp ved bipolar lidelse. På grunn av at det også er funnet at tobakksrøyking er assosiert med et mer alvorlig sykdomsforløp, undersøkte vi kun tobakk røykende pasienter med og uten cannabisbruk. Vi fant da at de som misbrukte cannabis hadde tidligere sykdomsdebut, hyppigere maniske episoder (ved bipolar I lidelse) og flere sykehusinnleggelser enn de som ikke misbrukte cannabis (Lagerberg et al., 2015). Det var ikke forskjell mellom pasienter med og uten cannabismisbruk når det gjaldt hyppighet av depressive episoder, forekomst av psykotiske episoder og forekomst av suicidforsøk. Da dette var en tverrsnittsundersøkelse (dvs. deltakerne ble ikke fulgt over tid), kan vi ikke trekke konklusjoner om årsakssammenhenger, dvs. om det mer alvorlige forløpet var en følge av cannabismisbruk eller omvendt. Vår konklusjon er at det er viktig å forebygge og behandle cannabismisbruk hos personer med bipolar lidelse og personer som står i fare for å utvikle alvorlig psykisk lidelse.
Vi har også skrevet en bok som oppsummerer hva vi per i dag vet om hvordan cannabisbruk og andre miljøfaktorer påvirker risiko for og sykdomsforløp ved psykotiske lidelser inklusive bipolar lidelse (Aminoff, 2015). For tiden holder vi også på å undersøke såkalt gene-miljøinteraksjon, for å se om forskjeller i genetisk sårbarhet kan forklare at noen blir syke av å bruke cannabis mens andre ikke gjør det. I tillegg undersøker vi om det er forskjeller i hjernestrukturer på personer bipolar lidelse med og uten cannabismisbruk. Resultater fra disse undersøkelsene vil foreligge ila. 2016.
Affektlabilitet og rusmisbruk
Mange med bipolar lidelse har hyppige affektive vekslinger (affektlabilitet) mellom sine sykdomsepisoder, noe som også ser ut til å henge sammenheng med et mer alvorlig sykdomsforløp. Vi har nå undersøkt sammenhengen mellom ulike former for affektlabilitet (målt med et spørreskjema) og de mest vanlige ruslidelsene. Vi fant da at alkoholmisbruk hadde klar sammenheng med flere ulike former for affektlabilitet; vekslinger mellom angst og depressivt humør, vekslinger mellom depressivt og oppstemt humør og vekslinger mellom normalt humør og sinne. Cannabismisbruk var assosiert med vekslinger mellom depressivt og oppstemt humør, mens tobakk-røyking ikke så ut til å være assosiert med affektlabilitet. Igjen er dette en tverrsnittsundersøkelse, slik at det er vanskelig å si om affektlabiliteten forårsaker alkoholmisbruk (f.eks. som en form for selvmedisinering), eller om alkoholmisbruk over tid gir tendens til affektive svingninger. Det trengs mer forskning for å besvare dette.
For å få mer kunnskap om hvordan bipolar lidelse og rusmisbruk henger sammen, er vi også i ferd med å undersøke den tidsmessige sammenhengen mellom sykdomsepisoder og rusmiddelbruk nærmere. Spørsmål som stilles her er f.eks. om det finnes mønstre i rusbruken, dvs. om den starter oftere i forkant av enn i løpet av en sykdomsepisode, og om visse rusmidler er vanligere i forbindelse med depressive enn oppstemte perioder etc.
Nytt prosjekt med bruk av digitale verktøy
Vi planlegger for tiden et større prosjekt der vi skal bruke smarttelefon-teknologi (applikasjoner) for å undersøke bl.a. forholdet mellom symptomer på bipolar lidelse, livsstilsfaktorer, stress, rus-sug og bruk av cannabis og andre rusmidler. På bakgrunn av dette, kan vi også på sikt utvikle verktøy som personer med bipolar lidelse kan bruke i sin egen behandling og tilfriskningsprosess. Dette prosjektet skal planlegges og gjennomføres sammen med brukerrepresentanter, dvs. personer som selv har erfaring med bipolar lidelse, for å sikre at applikasjonen oppleves relevant og nyttig for de som skal bruke den.