Magnetisk resonans spektroskopi (MRS) er en avbildningsteknikk som kan brukes til å måle ulike biokjemiske forbindelser i kroppen. Eksempler på slike forbindelser er glutamat og GABA, to nevrotransmittere (signalstoffer) som er sentrale for kommunikasjon mellom nerveceller. Mens glutamat er en av hjernens eksitatoriske (aktiverende) nevrotransmittere, er GABA en av de inhibitoriske (hemmende) transmitterne.
En annen og mye brukt metode for avbildning av hjernen er funksjonell MRI (fMRI). fMRI gir et indirekte mål på nervecellenes aktivitet og er basert på endringer i blodstrøm til aktive deler av hjernen. Man vet imidlertid lite om hva slags biokjemiske prosesser er involvert når man med fMRI måler en endring i aktivitet. For eksempel kan en økning i hjerneaktivitet både skyldes en økning i eksitatorisk aktivitet, en reduksjon av inhibitorisk aktivitet eller en kombinasjon av disse.
For å forstå mer av sammenhengen mellom hjerneaktivitet (målt med fMRI) og underliggende biokjemi (målt med MRS), kan det være hensiktsmessig å kombinere de to teknikkene. Formålet med mitt PhD-prosjekt er å utvikle en ny metode, kombinert fMRI/MRS, som kan brukes til samtidig måling av hjerneaktivitet og biokjemiske forandringer. Dette kan gi et mer fullstendig bilde av hva som skjer i hjernen når nervecellene er aktive. En slik metode har mange mulige anvendelser og kan på sikt gi økt kunnskap om viktige prosesser både i den friske og den syke hjernen. Forskergruppen jeg er en del av, ønsker blant annet å bruke metoden til å forstå mer av mekanismene som er involvert i hørselshallusinasjoner ved schizofreni.