Hva skjer i løpet av en MR-undersøkelse?
Det er ikke slik at man ved hjelp av en MR-undersøkelse kan stille psykiatriske diagnoser, men resultatene har likevel stor forskningsmessig verdi. Det brukes ikke røntgenstråler, men en utnytter de naturlige magnetiske egenskapene til kroppens molekyler til å lage bilder. Teknikken kan også brukes til å undersøke aktivitet og funksjon i hjernen. Undersøkelsen medfører ingen radioaktiv eller ioniserende stråling, og magnetfeltet har ingen kjente skadelige effekter.
Forskning innen psykiske lidelser har lenge fokusert på hvordan sentralnervesystemet er bygd opp og fungerer. I dette prosjektet skal vi med moderne MR-teknologi studere hvordan hjernen er bygd opp og fungerer hos personer med alvorlig psykisk lidelse sammenlignet med friske forsøkspersoner.
Praktiske forhold ved undersøkelsen
MR-undersøkelsen gjøres i et sterkt magnetfelt. Det er derfor viktig at forsøkspersonen ikke har på seg metallgjenstander under undersøkelsen. Dette gjelder også metallkomponenter i kroppen, slik som pacemaker, kunstige hjerteklaffer, klemmer på blodårer, splinter og lignende. Moderne tannfyllinger, proteser og smykker utgjør vanligvis ikke noe problem. Gravide skal ikke undersøkes.
Erfaringsmessig opplever man lite ubehag ved MR-undersøkelsen. Forsøkspersonen ligger på en benk med hodet på en pute. Øverste halvdel av kroppen føres inn i en rund åpning som er omlag 50 cm i diameter. Noen kan oppleve at maskinen er litt trang, men man vil hele tiden ha kontakt med personalet gjennom høyttaler og speil. Ved ubehag kan man trykke på en knapp og bli tatt ut av maskinen. Det vil være anledning til å ha med seg en kjent person ved undersøkelsene. Selve undersøkelsen tar ca 1,5 timer.
MR-undersøkelsen er svært sensitiv og kan påvise små hjerneforandringer uten at det trenger å ha praktiske konsekvenser. Dersom det blir påvist hjerneforandringer som krever videre utredning, vil dette bli meddelt din lege.