De aller fleste studenter på Det medisinske fakultet har under korona stiftet bekjentskap med e-læringsportalen til UiO.
Der ligger det nå 60 kurs rettet mot studenter innen helsefaglige utdanninger. I fjor hadde portalen 1,2 millioner treff, og de to emnene med flest treff, var ortopedi og deretter patologi.
Her kan du lese om et fersk kurs om aterosklerose, hvor studentene får 360-graders visninger og 3D-modeller. De kan se hvordan det ser ut inni en blodåre og hvilke partikler som kan befinne seg der.
Kan se ulike snitt i kroppen
Professor Per Grøttum ved seksjon for medisinsk informatikk leder arbeidet med e-læringsportalen. Han sier at de har hatt en voldsom utvikling i treff fra de startet, med e-læring om øyet som det første flaggskipet. Der var det en stor kasuistikkdatabase med bilder hvor studentene gjennom quizzer kunne trene på diagnostikk.
– I dag er det Erdas-systemet, som er som et digitalt mikroskop, som er blant de mest populære e-læringsoppleggene. Der har vi 275.000 treff årlig, kun overgått av ortopedi.
Studentene kan zoome inn og ut på bilder av ulike snitt i kroppen. All mikroskopering i patologiundervisningen er nå basert på dette systemet. Vi har tatt inn snitt både fra odontologi, anatomi og patologi. Anatomene på UiO har et lignende system for sin hjerneforskning som de har valgt å bruke i sin egen undervisning, sier Grøttum.
Ferdighetstrening
Flere av e-læringskursene er bygget slik opp at studentene først lærer ferdighetene ved å se videoer av ferdigheten utført. Så må studentene se og pugge håndgrepene til de sitter. Deretter er det praktisk trening på hverandre eller på ferdighetssenteret med fantomer (plastmodeller) som studentene kan stikke i eller sy på.
Først når det beherskes, får studentene prøve seg på pasienter, forklarer professoren.
Både videoer, quizzer og animasjoner brukes som grep på flere kurs.
– Noen av e-læringsoppleggene har flere former for formativ testing. Ortopedi er det mest omfattende med quizzer og virtuelle pasienter i e-læringsprogrammene, daglig quizz på mobiltelefon og en større «3-uker-før-eksamen»-test. Hvordan testresultatene utvikler seg, gir en tilbakemelding på egen læring, sier han.
Syre-base-ressurs
Noen e-læringskurs dekker også temaer som kanskje ikke undervises så konsistent som man kunne ønske.
– Et eksempel på det er syre-base-regulering som er et av de vanskeligste temaene i medisin, og som det undervises ukoordinert i både her og der i studiet. Jeg tenkte at vi burde ha én ressurs som satte normen for det faglige innholdet, og det har vi nå fått til gjennom samarbeid mellom basalfag og klinikk, forteller Grøttum.
Han understreker at de ofte rekrutterer medisinstudenter inn i arbeidet, at de får det som en lønnet deltidsjobb. Professoren forteller også om et e-læringskurs som ennå ikke er publisert, men som han tenker er viktig.
– Det viser bruk av e-læring i «faculty development» – opplæring i veiledning av doktorgradsstipendiater, og det er et unikt samarbeid mellom tre fakulteter på UiO.
En million til nye prosjekter
Det kommer stadig nye kurs – ti til er snart ventet inn i portalen. Nylig fikk 13 prosjekt tildelt til sammen 1 million kroner. De går på alt fra formative quizzer om EKG, til løpende formativ testing av kliniske kunnskaper i barnesykdommer, fra kasuistikkbasert ferdighetstrening i rettsmedisin til brukermedvirking i rusomsorg, og fra antibiotikabruk og -resistens til tverrfaglig samarbeidslæring mellom helseprofesjoner.