Anita Sveen, Finn Olav Levy, Magnus Løberg, Ludvig Munthe og William E. Louch fikk alle tildelt 500 000 kroner til å utvikle nyvinninger innen forskning og behandling. Prosjektene spenner fra å se på behandlingsstrategier for tarmkreft, barnekreft, fedme og hjertearetmyer til kunstig intelligens-baserte metoder for å redusere støy i diagnostiserende bilder.
- Dette viser at vi har mange forskningsmiljøer som driver sterk innovativ grunnforskning ved vårt fakultet. Det at UiO gir verifiseringsmidler til innovasjonsprosjekter i tidlig fase er viktig for at disse miljøene får mulighet til å utvikle sine ideer, sier Hilde Nebb, visedekan for internasjonalisering og innovasjon.
Ny behandlingsstrategi for tarmkreft
Anita Sveen, førsteamanuensis på Institutt for kreftforskning har fått midler til å utvikle nye behandlingsstrategier basert på genuttrykk i metastatisk tarmkreft.
Pasienter med tykk- og endetarmskreft (tarmkreft) har færre alternativer for systemisk behandling enn pasienter med andre vanlige kreftformer, og bare en liten andel har nytte av presisjonsmedisin basert på svulstenes genetiske profil.
- I dette innovasjonsprosjektet vil vi benytte en ny, egenutviklet molekylær klassifisering av levermetastaser som grunnlag for persontilpasset behandling. Vi tror at denne klassifiseringen bedre representerer den biologiske aktiviteten og sensitiviteten for kreftmedikament i svulstene, sier Sveen.
Innovasjonsmidlene fra UiO vil bidra til genuttrykksanalyser av organoidene, slik at modellene også kan klassifiseres i henhold til de fem molekylære undergruppene. Dette vil utgjøre grunnlaget for å finne de mest effektive medikamentene i hver undergruppe.
Innovasjon for fedmeoperasjoner
Mer enn 650 millioner mennesker i verden lider av fedme. Fedme er forbundet med en
rekke følgesykdommer som hjerte- og karsykdom, diabetes og muskel- og skjelettplager.
Den mest effektive behandlingen for fedme i dag er kirurgi der man reduserer volumet av magesekken. Med denne operasjonen oppnår man et betydelig og varig vekttap, men mange utvikler kroniske plager i etterkant. Mindre enn 1% av pasientene som oppfyller kriteriene for å bli operert og som har tilgang til slik behandling, velger å gjennomføre fedmekirurgi.
Magnus Løberg, førsteamanuensis ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, forsker sammen med kolleger i forskningsgruppen Klinisk effektforskning på fedme og ønsker å utvikle et bedre behandlingstilbud.
Det er et stort behov for å gi pasienter som lider av fedme bedre behandlingsmuligheter enn det som finnes idag. I Slimstitch-prosjektet utvikler vi nytt utstyr og en helt ny prosedyre for effektiv fedmebehandling, sier Løberg.
Behandlingen vil utføres med et instrument som føres inn i magesekken gjennom pasientens munn, og med dette instrumentet kan man sy magesekken fra innsiden for å redusere volumet av magesekken like mye som med fedmekirurgi.
- Målet er at behandlingen vil være like effektiv som kirurgi, men utføres på en mindre inngripende måte og gi mindre plager i etterkant. Dermed kan vi tilby behandling som gir trygg og effektiv vektreduksjon for flere fedmepasienter, sier Løberg.
Reduserer støy i forskning og diagnostikk
William E. Louch, professor II ved Institutt for eksperimentell medisinsk forskning, har også fått midler til å videreutvikle sitt prosjekt.
Innen både forskning og medisinsk bildebehandling reduserer støy kvaliteten på opptakene. I forskning skjuler støyende data vitenskapelige oppdagelser, mens i det medisinske feltet kan støyende bilder forhindre nøyaktig diagnose.
- I dette prosjektet utvikler vi nye metoder for å redusere støy og øke datakvaliteten. Vi utvikler og tar i bruk nye kunstig intelligens (nevrale nettverk)-baserte metoder som oppdager og fjerner støy fra opptak, sier Louch.
Allerede har de observert at teknologien har potensiell bred anvendelse på en rekke datatyper, inkludert MR-, CT- og mikroskopidata.
Vi skal i dette prosjektet fortsette å utvikle disse teknikkene, og dokumentere at støyfjerning gir enestående innsikt i sanne signaler uten å introdusere artefakter, sier Louch.
Flere nyvinninger
Prosjektene nedenfor har også fått 500 000 kroner hver i støtte og vi kan være sikre på at vi vil høre mer om dem fremover:
Finn Olav Levy, professor ved Avdeling for farmakologi, har fått midler til et prosjekt som undersøker ny bruk av kjente legemidler for å forebygge livstruende hjertearytmi.
Ludvig Munthe, professor ved Institutt for klinisk medisin, har fått midler til
innovasjonsarbeid for å utvikle nye legemiddelprinsipper for barneblodkreft.