#ScienceForUkraine
Yuliia Boichuk
Institute of Cell Therapy i Kyiv.
– Siden jeg jobbet med cellekultur hjemme i Kyiv, foreslo Espen Melum at jeg kunne fortsette arbeidet mitt i gruppen hans, forteller Boichuck.
– Her ved UiO skal jeg jobbe med grunnforskning og biomedisinsk translasjonsforskning med fokus på primær sclerosing cholangitt. Hun skal også være involvert i prosjekter knyttet til organ-on-a-chip og anvende en rekke teknikker, sier hun, og legger til:
– Jeg føler meg veldig heldig som får være og jobbe her i Norge på UiO som del av en så vennlig og internasjonal forskningsgruppe. Jeg kommer til å lære å mestre mange ulike vitenskapelige teknikker som jeg håper å kunne bruke i laboratoriet mitt i Kyiv.
– Internasjonalt samarbeid har alltid vært viktig for Norsk senter for PSC og vi har dratt stor nytte av internasjonale nettverk, forteller Espen Melum.
Senteret har nylig tatt imot to Ukrainske flyktninger som gjesteforskere, én fra Kyiv og én fra Kharkiv.
– Etter de første ukene av krigen i Ukrainia ble vi inspirert av #ScienceForUkraine-initativet som går ut på å hjelpe forskere i Ukraina. Vi la ut en annonse der slik at vi kunne gi noe tilbake til det internasjonale vitenskapelige miljøet og samtidig hjelpe noen enkeltpersoner, forteller Melum.
– Yuliia Boichuk og Taisiia Sazonova, som begge hadde relevant bakgrunn, tok raskt kontakt, forteller Melum. Espen Melum med kolleger hjalp til med å organisere reisen til Norge og til å finne et sted å bo.
– Når flyktningesøknadene er ferdigbehandlet, vil begge få et engasjement ved senteret og inngå i allerede pågående relevante forskningsprosjekter. Alle medlemmene på senteret har vært entusiastiske og har tatt dem godt imot, sier Melum.
Espen Melum har ordnet med ledige kontorplasser og arbeid i hans gruppe og i Johannes Hov sin gruppe.
Taisiia Sazonova
Kharkiv Medical Academy of Postgraduate Education.
– Jeg planlegger å studere endringer i tarmfloraen til covid-pasienter i løpet av sykehusinnleggelsen og flere måneder etter innleggelsen, forteller Sazonova, og legger til:
– Jeg tror at jeg vil lære mange nye laboratorieteknikker, forberede meg på min fremtidige uavhengige forskning som doktorgradsstudent, og forbedre min kritiske tenkning og design av eksperimenter.
Hun planlegger også å bruke sin medisinske bakgrunn til å hjelpe som tolk for ukrainske midlertidig omplasserte pasienter i deres kommunikasjon med norske leger.
– Dette er en fin mulighet for meg til å være til hjelp for folket mitt, sier hun.
Melum forteller videre at professor Tom Hemming Karlsen har støttet initiativet hele veien, og at han har forankret og godkjent bruk av midler til dette.
– Målet har vært å kunne gi forskerkollegaer som kommer som flyktninger fra Ukraina en "trygg havn" i noen måneder mens situasjonen i hjembyene forhåpentligvis bedres, sier professor Tom Hemming Karlsen, og fortsetter:
– Kanskje er det flere miljøer som har kapasitet til dette? Forskning er internasjonalt, vi jobber med internasjonale partnere hele tiden og forskere har til alle tider stilt opp for hverandre når verden har vært i lignende situasjoner.
Boccara ønsket å støtte sin ukrainske postdoktor
En av Charlotte Boccaras postdoktorer, Solomiia Korchynska, er fra Ukraina. Korchynska er sterkt preget av krigen i hjemlandet. Charlotte ville støtte henne, men visste først ikke hvordan. De hadde en ledig forskerstilling og en ledig labteknikerstilling. Etter godkjenning fra HR og fra seksjons- og avdelingsleder, annonserte de muligheten for korttidskontrakt for en forsker fra Ukraina i deres lab.
– Jeg tenkte at som hennes PI, var dette den beste måten jeg kunne støtte henne gjennom denne forferdelige tiden når landet hennes er i krig, sier Boccara.
Lina Okinina
Institute of Cell Therapy ved Taras Shevchenko National University of Kyiv.
– Selv om min tidligere bakgrunn ser ut til å være annerledes enn det jeg skal gjøre her, er jeg ekstremt spent på å fordype meg i nevrovitenskapens verden. Som forskningsassistent vil jeg jobbe med immunhistologi og laboratorieoppgaver. Jeg skal også lære å klargjøre elektronikk som trengs for hjerneopptak og eventuelt stell av laboratorierottene, sier Okinina.
– Jeg ser på muligheten til å jobbe i Norge som en god mulighet for faglig utvikling. Å lære nye teknikker, få nye ferdigheter og jobbe i det internasjonale teamet av høyt kvalifiserte fagfolk vil definitivt hjelpe meg å bygge min videre karriere i Ukraina, forteller hun.
De mottok flere søknader.
– Korchynska hjalp meg med å behandle søknader og finne ut hvem som var en god kandidat for oss, og hvem som ville få bedre støtte andre steder. Hun var også med på å snakke med søkere og forstå utdanningen deres. Lina Okinina var i Kyiv da hun kontaktet Boccara og Korchynska. Hun viste seg å være en god match for labteknikerstillingen og kom til Norge den 21. mars, etter en lang og vanskelig reise.
Boccara organiserte midlertidig innkvartering for henne i en sjenerøs familie som hadde plass til en gjest. Lina søkte kollektiv beskyttelsesstatus ved UDI noen dager etter ankomst. Når beskyttelsesstatusen er gitt vil hun få arbeidstillatelse. Boccara opplever at UDI er uklare i hvor lang tid prosessen vil ta og understreker at det er svært viktig for Lina å kunne begynne å jobbe raskt.
– Det vi prøver nå er å gi Lina status som gjesteforskerassistent i mellomtiden slik at hun kan begynne å jobbe i laboratoriet. Vi undersøker også mulighetene for å betale for overnattingen hennes på SiO i denne perioden, sier Boccara.
Melum kan gi råd til miljøer som vil ta imot gjesteforskere fra Ukraina
Forskerne som nå har tatt imot gjesteforskere fra Ukraina håper at flere miljøer ved UiO får muligheten til å gjøre det samme.
Boccara ønsker likevel å avvente litt.
– Når vi har fått bedre kunnskap om systemet, kan vi ta initiativ til å invitere flere og oppmuntre kolleger til å gjøre det samme. Det er viktig å kunne ta godt imot de man inviterer, sier Boccara.
Hun forteller at de fikk mange flere gode søkere i første runde som de kan tipse kollegaer om hvis det er aktuelt.
Espen Melum og Tom Hemming Karlsen har en mer positiv erfaring.
– Jeg synes at både systemer og enkeltpersoner har vist stor fleksibilitet og pragmatisme i en uavklart akuttsituasjon der nødvendigvis ikke alt går på skinner, sier Karlsen.
Karlsen og Melum oppfordrer miljøer som er interesserte i dette til å ta kontakt med Espen Melum eller med andre som har erfaring med å finne ut av systemene, for å få råd og veiledning.
Rektor ønsker velkommen!
UiO jobber iherdig med å gjøre det enklere å ta imot gjesteforskere fra Ukraina. Både ledelsen og Koordineringsgruppa Ukraina, som ledes av Johan Løberg Tofte, er i dialog med UDI og IMDI om rask behandling av oppholdstillatelse, arbeidstillatelse. De jobber også for at mottaksmyndighetene tar hensyn til akademisk bakgrunn, både for etablerte forskere og for studenter, når de bosetter ukrainske flyktninger.
Rektor Svein Stølen synes det er flott med initiativene fra Boccara og Melum og deres forskergrupper:
– Jeg ønsker våre nye ukrainske kollegaer hjertelig velkommen!, sier han, og legger til:
– Vi jobber for at flere ukrainske forskere skal få mulighet til å komme til Universitetet i Oslo, og har dialog med immigrasjonsmyndighetene for at de skal bosette klokt. Det vil si at de må kartlegge kompetanse og bakgrunn godt før de bosetter, og at bosettingen skjer i nærheten av områder hvor de kan få relevante jobber eller fortsette utdanning de kanskje allerede er i gang med. Vi vil gjøre vårt, men er avhengig av at myndighetene viser fleksibilitet, avslutter rektor.
