Arendalsuka: Helsefakultetenes betydning for nasjonal beredskap

Pandemi, krig og terror: Hva er medisin- og helsefakultetenes betydning for nasjonal beredskap?

Militært helsepersonell

I en krisesituasjon må vi vite hvordan vi best kan samarbeide. Foto: Simon Alexander Johnson, Forsvaret

Universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø inviterer til felles debatt og samtale om medisin- og helsefakultetenes betydning for nasjonal beredskap, med tanke på fremtidige trusler som pandemi, krig og terror.

Norges medisin- og helsefakulteter var sentrale i pandemihåndteringen, både gjennom utvikling av vaksiner, tilgang til helsedata og ekstra personell. På bakgrunn av det vi nå vet, hvordan bør vi forberede oss på den neste pandemien? 

Universitetene utdanner kritisk helsepersonell, men har vi det helsepersonellet vi trenger om en krisesituasjon oppstår? Har vi kunnskapsberedskap?  

Hvordan kan medisin- og helsefakultetene bidra til best mulig beredskap gjennom effektiv ressursutnyttelse i samspill med myndigheter, Forsvaret og andre offentlige instanser?

Deltakere

  • Kari-Anne Jønnes, stortingsrepresentant, Høyre
  • Kamzy Gunaratnam, stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet
  • Gunnveig Grødeland, immunolog, leder av pandemisenteret, Universitetet i Oslo
  • Esperanza Diaz, leder for pandemisenteret, Universitetet i Bergen
  • Grete Dyb, leder for Utøya-studien, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Universitetet i Oslo
  • Are Berg, avdelingsdirektør for smittevern og vaksine, Folkehelseinstituttet
  • Gunbjørg Svineng, dekan, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet
  • Siri Forsmo, dekan, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU
  • Hanne Flinstad Harbo, dekan, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
  • Marit Bakke, prodekan, Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen

Debattleder er Siri Gulliksen Tømmerbakke. 

Velkommen!

Arrangementet på arendalsuka.no

Publisert 20. juni 2024 15:36 - Sist endret 21. juni 2024 09:56