Medisinbloggen

Psykt eller normalt?

Hva sier tallene om unge og prestasjonspress, og er det opplevde presset større i dag enn for noen år siden? Fagpanelet tar diskusjonen under Forskningsdagene.

Stadig kommer nye undersøkelser og data fra ulike helseundersøkelser som kan tyde på at noen ungdomsgrupper rapporterer om et høyere nivå av psykiske helseplager.

Hvilke fenomener er det som bidrar til at psykiske helseplager og psykiske lidelser øker i dag? Og ikke minst: Bidrar det eventuelt økte presset til at flere rammes av psykiske lidelser? Øker det? Og er det slik at de unge bruker mer medisiner for psykiske plager nå enn tidligere?

"Psykt eller normalt?" på Litteraturhuset 27. september kl. 18.00-20.00
Seminaret er åpent for alle

I panelet:

Ingeborg Senneset
Pål Zeiner
Trude Fixdal
Ole Jacob Madsen
Finn Skårderud
Møteleder: Jan Ivar Røssberg

Psykisk helse er et tema som opptar mange. Det er helt klart et av mest omtalte helsetemaene i mediene.

Åpenhet er bra

De unge skal i dag ha perfekt utseende, et rikt sosialt liv og de må selvfølgelig ha toppkarakterer fra videregående skole for å studere det de ønsker. At noe kan være «godt nok» eller «bra nok» er en frase som ikke eksisterer blant de unge. Det må være perfekt.

Den nye sosiale medieverdenen får mye av skylda for det økte presset. Viktigheten av «likes» på Facebook, Instagram og Snapchat kan ikke undervurderes.

Det er ingen frisoner lenger for de unge, uttrykker en bekymret foreldregenerasjon, samtidig som de ikke kan få understreket sterkt nok at de er glade for at de ikke er unge i dag. Et skille mellom det private og det offentlige er utvisket og alt skal deles på sosiale medier.

Men de unge er mer åpne også på sosiale medier. Åpenheten for det å slite med psykiske plager eller psykiske lidelser har blitt bedre. For bare noen få tiår siden snakket man ikke åpent om det å ha en psykisk lidelse. Denne åpenheten har bidratt til mer kunnskap, mindre stigmatisering og en normalisering rundt det å slite med psykiske lidelser. Det er bra!

Behandling av normale fenomener?

Ja, for det er faktisk slik at vi alle nok vil komme i kontakt med psykiske helsevern, på en eller annen måte i løpet av livet. Når så mange som oppimot 50 % av oss rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet, er det en stor sjanse for at vi selv eller en av våre nærmeste kan rammes.

Oppsøker du helsevesenet for psykiske plager kan det også være at du får behandling enten psykososialt, som for eksempel gjennom samtaleterapi, eller med medisiner. Hva som er psykiske lidelser og hva som er normalt i ungdomstiden er ikke alltid så enkelt å vite.

Helsevesenet må virkelig være gode til å fange opp de som virkelig trenger hjelp. Vi vet at jo tidligere behandlingen starter for de fleste psykiske lidelser, jo bedre er også forløpet. Samtidig må vi ikke psykopatologisere ungdomstiden.

Vi må passe på at vi i vår behandlingsiver ikke behandler hverdagslige problemer. Da kan vi gjøre vondt verre. Effektive behandlingsformer, enten det er samtaleterapier eller medisiner kan ha uønskede effekter.

Hva med dagens generasjon?

En ungdomstid er som regel aldri helt enkel. Ungdomstiden er ofte fylt av motsetninger, identitetskriser, usikkerhet og ambivalens. Men den er også full av muligheter. Fortsatt er jeg mer bekymret for at behandlingsapparatet skal gjøre for lite enn at det skal gjøre for mye.

På Litteraturhuset 27. september kl. 18.00 løfter jeg sammen med vårt fagpanel et komplisert og vanskelig tema. Ønsker du mer kunnskap om psykisk helse og generasjon prestasjon, kan du høre en rekke eksperter uttale seg. Det er ikke sikkert at det blir noen klare entydige konklusjoner, men mer kunnskap kan jeg love.