Siden oppdagelsen av HIV på tidlig 1980-tallet, har forskere fremdeles ikke lykkes å utvikle en effektiv vaksine mot viruset. Derimot har man klart å utvikle medikamenter som kan holde viruset i sjakk, men store deler av verden har begrenset tilgang til disse. Det er derfor mangel på et trygt og kostnadseffektivt forebyggingsalternativ for de mest utsatte gruppene i lavinntektsland.
Vår forskningsgruppe er i gang med å utvikle en slik HIV-medisin. Her skal vi forklare hvordan.
Hva er HIV?
Humant immunsviktvirus (HIV) er et virus som hovedsakelig angriper en type hvite blodlegemer kalt CD4+ T-celler. Dette gjør de ved å binde seg til og sende arvestoffet sitt inn
i vertscellen, hvor det integreres i vertscellens arvestoff. Slik kan viruset utnytte vertscellens maskineri til å masseprodusere kopier av seg selv. Etter hvert som cellen oppløses, spres viruspartiklene med blodet hvor de infiserer nye celler.
CD4+ T-celler spiller en nøkkelrolle i immunsystemet ved å regulere aktiviteten til andre immunceller. Når akkurat disse forsvarscellene rammes fører det til en gradvis nedbrytning av immunforsvaret, og den smittede mister evnen til å bekjempe ellers ufarlige infeksjoner – en tilstand kjent som «ervervet immunsviktsyndrom» eller AIDS. HIV smitter i hovedsak ved ubeskyttet sex, men kan også overføres ved blodsmitte og fra mor til foster. Uten behandling vil den smittede dø.
Hvorfor har vi ingen effektiv vaksine?
Det overordnede målet har i lang tid vært å utvikle en HIV-vaksine, men etter flere tiår med forskning har det ikke lykkes. En av årsakene til dette er at viruset dekker til overflateproteinene sine med komplekse sukkermolekyler slik at kroppens immunforsvar ikke greier å gjenkjenne og nøytralisere det. I tillegg muterer viruset raskt, slik at det oppstår små men betydelige variasjoner i proteinene og sukkermolekylene på virusoverflaten.
Når immunsystemet vårt lager antistoffer som er rettet mot HIV, gjenkjenner de gjerne ikke alle virusvariantene. Antistoffene har derfor begrenset evne til å stoppe masseproduksjon av viruset, og inntil det blir mulig å vaksinere mot et bredt spekter av HIV-varianter, er det et stort behov for bedre smitteforebygging.
Utfordringer med dagens HIV-medisiner
HIV-viruset har siden 1980-tallet kostet mer enn 35 millioner liv, og hvert år smittes nærmere 2 millioner mennesker. Lavinntektsland, spesielt landene sør for Sahara og India, er hardest rammet.
En av hovedutfordringene med dagens HIV-medisiner er at de er kostbare, og dermed lite tilgjengelige for dem som trenger det mest. I tillegg må medisinene tas daglig livet ut til riktig tid og på riktig måte, noe som kan være utfordrende i kulturer med begrenset tilgang på helseinformasjon.
I mange av de mest utsatte landene er det også knyttet en del stigma og tabubelagte holdninger til HIV, som kan hindre folk i å oppsøke hjelp, noe som vanskeliggjør smitteforebygging. Enda et kompliserende moment er at dagens medisiner ikke har like god effekt på kvinner som på menn.
Vi designer en ny forebyggende medisin
Foto: Simone Mester
Vår forskningsgruppe utvikler en ny forebyggende HIV-medisin som tar for seg disse utfordringene. Den skal være spesielt tilpasset de mest sårbare; unge kvinner i Afrika sør for Sahara. Her smittes rundt en halv million kvinner i alderen 15-24 år hvert år.
Medisinen utvikles i samarbeid med noen av de fremste HIV-forskerne i verden, som er knyttet til International AIDS Vaccine Initiative[j1] (IAVI) i USA og Translational Health Science and Technology Institiute[j2] (THSTI) i India.
Utgangspunktet er oppdagelsen av noen sjeldne antistoffer, såkalte «broadly neutralising antibodies». Som navnet antyder, er dette antistoffer som kan binde og nøytralisere svært mange forskjellige varianter av HIV-viruset. De har oppstått hos noen få HIV-positive personer flere år etter at de ble smittet. Til nå er over 200 slike antistoffer blitt karakterisert.
Forskere tilknyttet IAVI har over lang tid studert egenskapene til slike antistoffer på et detaljert, molekylært nivå, og har videre forbedret dem i laboratoriet for å gjøre dem mer effektive. Dette gjør at medisindosen kan reduseres. Vi skal videreutvikle de aller beste av disse antistoffene slik at de kan forbli betydelig lengre i kroppen enn naturlige antistoffer.
Levetiden til antistoffer styres i stor grad av en biologisk mekanisme som involverer en reseptor kalt FcRn, som hindrer at antistoffer fjernes raskt fra kroppen. Dette er grunnen til at antistoffer har en halveringstid på opptil hele 3 uker, men det er derimot ikke tilstrekkelig i utvikling av en langtidsvirkende forebyggende medisin mot HIV.
For å løse utfordringen drar vi nytte av en unik teknologi som vi har utviklet, hvor antistoffene tilføres spesifikke mutasjoner slik at de binder mer fordelaktig til FcRn. Resultatet er at de brytes enda saktere ned i kroppen. Som medisin vil det føre til at den kan tas så sjelden som 1-2 ganger i året.
Lave og færre doser per år vil gjøre at medisinen blir kostnadseffektiv slik at også utsatte grupper i lavinntektsland vil kunne beskytte seg. Behandlingen vil være diskre, og den smittede vil høyst sannsynlig være mindre utsatt for stigmatisering.
Vi håper å kunne bidra til å forebygge HIV-smitte og forbedre global helse.
Forfattere:
Av Siri Aastedatter Sakyaa, Stian Fossa, Inger Sandliea og Jan Terje Andersena,b,c
(Universitetet i Osloa, Oslo universitetssykehusb og medlem av Akademiet for yngre forskere (AYF)c)
Her kan du se og høre de unge kvinnene fortelle om sin hverdag: https://www.youtube.com/watch?v=sby8KafSPAI
Forskningsprosjektet er støttet av Forskningsrådet og GLOBVAC-programmet[j3] som har fokus på global helse og vaksinasjonsforskning, med ønske om å bidra til forbedringer og utjevne forskjellene i helsetilstanden for mennesker i lavinntekts- og lavere mellominntektsland.
Les mer om HIV-prosjektet her:
VG: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/Wbawbj/millioner-til-forskning-paa-hiv-medisin-for-kvinner
Dagens Medisin: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/07/10/far-millioner-til-a-forske-pa-hiv-medisin-for-kvinner/
Oslo universitetssykehus: https://www.ous-research.no/home/ous/Homepage%20news/19715
Bistandsaktuelt: https://bistandsaktuelt.no/nyheter/2019/norske-millioner-til-forskning-pa-hiv-medisin-for-kvinner/
Aftenposten: https://www.aftenposten.no/viten/i/JoqarP/antistoffer-kan-gi-ny-hiv-medisin
[j3]Link: https://www.forskningsradet.no/om-forskningsradet/programmer/globvac/
Andre blogginnlegg om lignende tema
- Hepatitt C er en stille virusepidemi
- Nyoppdaget mekanisme for bekjempelse av virus
- Vaksiner kan gjøre sykdommer til historie
- Hvordan kan moderne medisin forebygge HIV?
Abonner på varsling av nye blogginnlegg
>
