Så hvordan er det? Er det bare tull dette med at mange i dag kutter ut brød, pasta og føler seg bedre av det? Nei, det kan vi ikke si og jeg bidrar gjerne til å rydde opp i noen begreper.
Gluten er et protein
Gluten er proteiner som finnes i kornslagene hvete (inkludert varianten spelt), rug og bygg. Havre regnes som glutenfritt selv om noen ganske få cøliakere kan reagere på det. Det er ikke gluten i ris, mais, quinoa, teff og mange andre lignende arter.
Gluten gir bakeegenskaper vi benytter til å lage vanlig, hevet brød slik vi alle kjenner det. Kornet selv bruker gluten som næring når det skal spire, og det er lite som tyder på at gluten har endret seg med moderne landbruk.
Årsak til tre ulike sykdommer
Det finnes i hvert fall tre ulike tilstander som skyldes gluten: cøliaki, hveteallergi og ikke-cøliakisk glutensensitivitet.
Cøliaki
Cøliaki er en betennelse i tynntarmen, den gjør at tarmtottene blir skadet. Typiske tegn på cøliaki er jernmangel, urolig mage og en følelse av alltid å være trett.
Cøliaki rammer 1-2 % av befolkningen og er en av våre vanligste immunsykdommer. Betennelsen fører også til at immunsystemet reagerer på et enzym i slimhinnen. Dette enzymet heter vevs transglutaminase, og immunreaksjonen kan måles i en blodprøve.
Mer enn 90 % av dem med cøliaki har en positiv blodprøve dersom de spiser vanlig, glutenholdig mat. Når de slutter med gluten blir blodprøven normal. Skal du testes for cøliaki er det derfor viktig å sjekke med en blodprøve før du slutter med gluten.
Når cøliakere lever glutenfritt blir de bra, men de får ofte en reaksjon (noen kraftig) hvis de spiser glutenholdig mat. Sammen med min kollega professor Ludvig M. Sollid på Universitetet i Oslo har jeg forsket på cøliaki siden 1980-tallet, og vi har gjort mange viktige oppdagelser. Vi kan si at vi vet svært mye om immunsystemet hos de som HAR cøliaki, men vi vet mindre om hvorfor folk får sykdommen. Kunnskap vi opparbeider oss brukes til å utvikle bedre metoder for diagnostikk og bedre behandling av cøliaki.
Hveteallergi
Hveteallergi er en straksreaksjon på hvete, den forekommer hos barn men er svært sjelden hos voksne. Denne reaksjonen er neppe mot gluten, så ordet «glutenallergi» er ikke et vi bruker i medisinen.
Ikke-cøliakisk glutensensitivitet
Så har vi til slutt «ikke-cøliakisk glutensensitivitet», som også kalles «ikke-cøliakisk hvetesensitivitet». Det er en tilstand der du gjerne har urolig mage og føler deg både sliten og ukonsentrert om du spiser brød, men blir bedre om du kutter ut brød, pasta etc. fra kosten, det som da oftest kalles et «glutenfritt kosthold».
Ved denne tilstanden har vi ikke samme nytte av blodprøve, og tarmtottene er ikke skadet på samme måte som ved cøliaki. De kliniske tegnene, derimot, er vanskelige å skille fra dem vi ser ved cøliaki. Det er vanskelig å stille diagnosen «ikke-cøliakisk glutensensitivitet».
Mange reagerte på fruktan
Vi har de siste 10 årene forsket mye på denne pasientgruppen. De fleste som mener de ikke tåler gluten (brød etc) viser seg IKKE å ha cøliaki. Men de får gjerne mye plager om de begynner å spise brød igjen. Skyldes dette gluten?
I en stor studie som ble publisert i fjor gjorde vi sammen med Ernæringsinstituttet blindtest hos 59 personer som levde glutenfritt og som hadde lite tarmplager. Vi ga dem müslibarer, der noen også var tilsatt gluten mens andre var tilsatt fruktan – en sukkerforbindelse som også finnes i kornet.
Vi fant at nesten ingen av deltagerne reagerte på gluten, mens mange fler reagerte på fruktan. Hva betyr dette? Vi kan ikke si de tar feil når de opplever at de har det best på et glutenfritt kosthold. Men det er altså ikke sikkert det er glutenproteinet som er utfordringen for disse pasientene.
Les mer
Du kan også lese mer om glutenproteinet i et tidligere blogginnlegg av Shuo-Wang Qiao.
Med litt mer glutenfakta innabords kan du nå kose deg med glutenteoriene i filmen This is the end:
