Når vi snakker om bakterier snakker vi vanligvis om sykdom. Hvem har ikke hatt en halsinfeksjon, en hudinfeksjon eller blærekatarr. Bakterier er derfor noe vi prøver å holde oss unna – hvis mulig.
Men tarmen vår er full av dem. Faktisk er det flere bakterier i tarmen enn det er celler i kroppen. Og tarmbakteriene lager ikke sykdom, det er heller motsatt. Hvis vi fjerner alle tarmbakteriene er vi mye mer utsatt for å bli syk. Hvordan henger dette sammen?
Samspill med immunsystemet
Allerede som nyfødt fylles tarmen opp med bakterier og ved 2 års alder er tarmfloraen tilsvarende den vi har hos voksne. Og de påvirker omgivelsene sine. Tarmslimhinnen er full av immunforsvarets celler – såkalte hvite blodlegemer. Hos mus som vokser opp uten tarmbakterier er det veldig få immunceller i tarmen, men hvis disse musene får tilført bakterier øker antallet immunceller betydelig.
Studier av barn viser likeledes at tarmbakteriene er nødvendig for et velutviklet immunforsvar i tarmen. Bakteriene i tarmfloraen lager altså ikke sykdom. De er derimot bra for oss.
Gjensidig nytte
Vi lever i et symbiotisk forhold med våre tarmbakterier. De har glede av oss, og vi har glede av dem. I tillegg til å stimulere immunforsvaret vårt bryter de ned næringsstoffer i det vi spiser og produserer en rekke stoffer kroppen vår trenger. Faktisk er det slik at kroppen vår til enhver tid er full av molekyler som er produsert av tarmbakterier.
Men tarmens immunforsvar påvirker også tarmbakteriene. En betydelig andel av immuncellene i tarmen produserer store mengder antistoffer. De transporteres ut i tarmhulen hvor de binder seg til tarmbakteriene. På den måten påvirker immunapparatet tarmbakteriene direkte. Tidligere trodde vi at antistoffene holdt bakteriene ute fra kroppen og fikk bakteriene fjernet med avføringen, men ny forskning har vist at antistoffene også er viktig for å stabilisere tarmfloraen. De bidrar til bedre vekstforhold for noen typer bakterier.
Det er svært mange ulike typer tarmbakterier. Mye tyder på at noen av dem er spesielt viktige for at vi skal holde oss friske – såkalte «gode» bakterier. Ny forskning har vist at antistoffer som produseres i tarmen kan få disse «gode» bakteriene til å øke i antall. På den måten kan immunforsvaret bidra til at tarmfloraen har en positiv effekt på kroppen vår.
Når lager tarmbakteriene sykdom?
Mange mennesker har en «forstyrret» tarmflora, det vil si at sammensetningen av tarmbakteriene ikke er optimal eller at tarmen mangler visse typer tarmbakterier. Dette kalles «dysbiose». Faktisk er det slik at «dysbiose» kan føre til en rekke ulike sykdommer – ikke bare i tarmen.
Det har lenge vært kjent at «dysbiose» har betydning for utvikling av kronisk tarmbetennelse, men nyere forskning viser at «dysbiose» er helt eller delvis årsak til flere sykdommer også utenfor tarmen. Eksempler er nevrologiske sykdommer som Alzheimer og Parkinson, psykiske sykdommer, flere typer kreftformer og sykelig fedme. Dette er i hovedsak vist i forsøk på dyr ved at vi kan overføre sykdom fra et dyr til et annet ved overføring av en «dysbiotisk» avføring. Det er også vist at avføring fra syke mennesker overført til mus gir samme sykdom i musene. Mye tyder på at tarmfloraen er medvirkende til utvikling av mange typer sykdommer hos mennesker.
Behandling av sykdom
Over flere år har forskere brukt såkalt avføringstransplantasjon for å kurere sykdom. Dette kan gjøres på flere måter.
Enten kan de ta avføring fra en frisk person og gi til en syk person. Et eksempel på dette er behandling av en alvorlig tarminfeksjon på grunn av bakterien Clostridium difficile hvor transplantasjon av avføring ofte har bedre effekt enn antibiotika.
En annen type avføringstransplantasjon er auto-transplantasjon hvor avføring fra en person gis tilbake til samme person ved et senere tidspunkt. Et eksempel på dette er pasienter som får ny beinmarg på grunn av blodkreft. Disse pasientene får store doser antibiotika som ødelegger tarmfloraen. Jo mer ødelagt tarmfloraen er jo dårligere prognose har pasienten. Nye studier har vist at om pasienten får tilbakeført egen frisk avføring etter transplantasjonen normaliseres tarmfloraen. Vi håper at dette skal bedre pasientens prognose.
Vi vet at tarmfloraens sammensetning varierer betydelig fra menneske til menneske, og det er derfor sannsynlig at behandlingen må skreddersys for den enkelte pasient.
Vi vet at immunforsvaret regulerer tarmfloraens sammensetning. Vi kan derfor også tenke oss at vi kan normalisere tarmfloraen ved å påvirke immunsystemet. En mulighet er å lage en vaksine som fører til antistoffer som gir bedre vekstforhold for de «gode» bakteriene.
Forskning for å behandle sykdom forårsaket av dysbiose er ennå i sin spede begynnelse og i løpet av de neste årene vil vi helt sikkert se en rivende utvikling på dette området.
