18. november er den internasjonale antibiotikadagen. Den er starten på en uke med ekstra oppmerksomhet på antibiotikaresistens.
Hva er egentlig antibiotikaresistens?
Bakterier finnes overalt, også på og i oss. Noen bakterier holder oss sunne og friske, andre gjør oss syke.
Moderne medisin er helt avhengig av antibiotika for å ta knekken på de bakteriene som gjør oss syke. Men nå er det sånn at noen bakterier som tidligere har latt seg stoppe av antibiotika, ikke blir påvirket lenger. Disse bakteriene har møtt antibiotika før og har utviklet mekanismer for å overleve.
De har blitt motstandsdyktige, eller resistente.
Antibiotikaresistens er en global trussel
Antibiotikaresistens er ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) en av de største helsetruslene i verden. Sammenlignet med resten av verden har Norge sluppet billig unna, men vi ser at trenden er økende også her.
Det er mange viktige grunner til at antibiotikaresistens forekommer hyppigere i andre deler av verden. Blant annet brukes det mer antibiotika til husdyr, antibiotika til mennesker selges uten resept og sanitærforholdene holder ikke alltid samme standard som vi er vant med Norge.
I tillegg til dette kan det være problemer med at antibiotika slippes ut i miljøet fra fabrikker som produserer legemidler, eller at destruksjon av gamle legemidler ikke gjøres på en forsvarlig måte.
Vi er heldige her i Norge, for vi har et godt regulert system for anvendelse av antibiotika. Vi ligger foreløpig godt an når det gjelder mengden antibiotika brukt til både mennesker og dyr, og vi ønsker å holde det slik. Men selv med mindre antibiotikabruk på lokalt nivå er vi ikke i mål.
Vi lever vi i en global verden hvor vi reiser mye og importerer mat og andre varer. Da følger bakteriene med, og dermed øker denne problematikken hos oss også. I en global verden, der alle påvirker alle, må antibiotikaresistens sees på i et «én helse-perspektiv».
Får vi nye typer antibiotika?
Det har ikke kommet noen nye antibiotikaklasser på markedet de siste 30 årene.
Et internasjonalt initiativ er innført for å styrke partnerskap mellom akademia, offentlige institusjoner og farmasøytisk industri for å kunne utvikle nye antibiotika. Det vil kunne ta mange år før dette eventuelt resulterer i nye medikamenter, så inntil videre må vi kjøpe oss tid.
Det kan vi gjøre er å redusere bruken, fokusere på godt smittevern og hindre spredning av antibiotikaresistente bakterier. På den måten kan vi utsette og forhåpentligvis til slutt reversere den økende resistensutviklingen.
Våre egne mikrober er mer enn bare bakterier
Den humane mikrobiota, eller normalflora, er samlingen av alle mikroorganismer som lever på indre og ytre overflater hos mennesker. Det dreier seg ikke bare om bakterier, men også organismer som virus og sopp.
Det er sterke holdepunkter for at sammensettingen av den humane mikrobiota er av betydning for helsen vår. Samtidig er det slik at flesteparten av de infeksjoner som rammer oss utgår fra vår normalflora. Dette gjelder og de resistente organismene. Og det gjelder ikke bare bakterier.
Vi som jobber med dette snakker gjerne om antimikrobiell resistens (AMR), en term som ikke bare dekker bakterier. Resistensproblemet begrenser seg nemlig ikke til bakteriene. Vi snakker også om antimikrobielle midler, som er er en samlebetegnelse for midler som gis mot mikroorganismer som forårsaker infeksjoner.
Turning the Tide of Antimicrobial resistance
Forskningsnettverket Turning the Tide of Antimicrobial resistance (TTA) springer ut fra avdeling for mikrobiologi ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo. TTA ble dannet i 2016, og er et samarbeid mellom flere fagdisipliner, som mikrobiologi, infeksjonsmedisin, andre kliniske spesialiteter og basal molekylærbiologi.
Vi jobber mot antibiotikaresistens ved å forske, overvåke, finne ny diagnostikk og nye former for behandling. Sentralt i TTAs arbeid er også nettverksbygging og kunnskapsdeling.
Hva er en biobank? En biobank er en samling av biologisk materiale fra enten planter, dyr eller mennesker. Vår biobank skal inneholde systematiske samlinger av menneskelig biologisk materiale, Den vil være en forskningsbiobank, hvor bruken av materiale er tiltenkt forskning.
Vi har opprettet en generell biobank med nettopp antibiotikaresistens som hovedfokus. Formålet med biobanken er å samle inn materiale til bruk i forskning på̊ mikrobiota eller normalflora, og hvordan den påvirker vår helse. Biobanken kan også̊ brukes til overvåkning, og til forskning på diagnostikk, behandling og forebyggelse av AMR.
Vi mener dette vil være et viktig bidrag til ny og spennende forskning for å forebygge antibiotikaresistens i fremtiden.
Les mer
Blogginnlegg: Antibiotikaresistens – er det du eller bakterien som blir resistent?
